Foto: Linn Carin Dirdal

Vegar i tårnet

Klokkenist Vegar Sandholt fyller Oslo med kjente melodier på et "litt rart" instrument.

- Hold deg for ørene!

Klokkene i Oslo rådhus spiller Carillon av Händel. På toppen av bygningen er lydnivået høyt, derav oppfordringen fra Sandholt.

Tema for sommerens ritorneller er, passende nok, klokker. Stykket til Händel er opprinnelig komponert for cembalo, men Sandholt forklarer at det antagelig er inspirert av kirkeklokkene i London, derav tittelen. Han har arrangert det for sitt instrument - eller "tatt det tilbake", som han sier.


Siste nytt fra musikk-Norge rett i innboksen: Ballades nyhetsbrev


Viktig å spille kjent musikk
I tillegg til å arrangere og programmere melodiene som spilles hver time fra kl 07.00 til midnatt, holder Sandholt konserter i både Oslo og Bærum rådhus. Om sommeren på lørdager, i vinterhalvåret også på onsdager.

– Klokkespillet inntar det offentlige rom, så jeg prøver å ikke holde for lange konserter. Klokkespillet har til alle tider vært folkelig, folkets instrument. Repertoaret består derfor ofte av kjent musikk. I Norge er klokkespilltradisjonen relativt ny, instrumentet er litt rart enda. Da er det desto viktigere å spille kjent musikk.

Han forteller om en kollega i Danmark som hadde besøk av en journalist som kikket på klokkespillklaviaturet og lurte på om hun drev med veving. Flere har også blitt overrasket over at Sandholt ikke er en gammel hvithåret mann.


Følg Ballade på Twitter


– Sosiale medier viktig for klokkespillet
Slik kan det fort bli når man ikke har direkte kontakt med publikum. Alle hører musikken, men få tar turen opp i tårnet for å oppleve fremførelsen på nært hold - selv om Sandholt understreker at det er fullt mulig.

– Du har et stort publikum som du ikke ser, og som heller ikke ser deg. Hvordan er det?

– Det er veldig rart. Publikumskontakten mangler.

Sandholt tror klokkespillets historiske rolle som byens statussymbol ofte gjør instrumentet litt utilnærmelig. Han prøver å endre på dette ved å være aktiv på Twitter og Facebook. Han forteller at han får inn forslag til ønskesanger, og at han gjerne tar imot flere av disse.

– På Twitter heter jeg klokkenisten og her har jeg fått noen spørsmål. Da Lillebjørn Nilsen spilte "Barn av Regnbuen" på Youngstorget, spilte jeg den her også. Det kom gjennom Twitter. Sosiale medier er viktig for klokkespillet sin del.

Et transportabelt klokkespill som Sandholt disponerer, er også kontaktskapende, og har blitt et årlig innslag på Akerselva-festivalen Elvelangs.


Delta i musikkdebatten: Ballade på Facebook


Norges første utdannede klokkenist
Sandholt har studert kirkemusikk, orgelspill og kordireksjon ved Norges musikkhøgskole. Da Oslo rådhus skulle få nytt klokkespill i 1999, ønsket de seg også mer musikk. Rådhusforvalteren tok kontakt med Sandholt og tilbød ham jobben som klokkenist, samt betalt klokkenistutdannelse.

Sandholt dro til Jylland i Danmark, og etter to år med grunnutdannelse, tre år med diplomutdannelse og to år med solistutdannelse ble han Norges første utdannede klokkenist.

I dag er han en av fem utdannede klokkenister i landet, hvorav tre spiller aktivt.

Sandholt har selv lært opp klokkenisten i Uranienborg kirke, Laura Marie Rueslåtten Olseng, som etter hvert dro til Danmark og skaffet seg samme utdannelse som hennes norske læremester. I dag underviser han en amerikaner med oboistbakgrunn, samt to organister fra Bodø i forbindelse med at Bodø domkirke får 'verdens nordligste klokkespill' i desember.


Les også: Jazzer opp salmeboken


Lite miljø, store bjeller
– Utfordringen i Norge er å få folk til å begynne å spille. Vi har pratet om å få en utdanning i Norge. Musikkhøgskolen burde snart kunne tilby klokkespill som bifag.

Sandholt forteller at det er rundt 620 klokkespill i verden, og cirka 400 utdannede utøvere. Hvert tredje år møtes de på verdenskongress gjennom World Carillon Federation og spiller konserter, har foredrag og mesterklasser, og diskuterer instrumentet sitt.

– Det er et lite miljø, så kongressen er viktig for faglig påfyll.

– Har dere egne klokkenist-vitser?

– Det blir mye snakk om bjeller.


Les også: Dårlig stemning på tubakonferanse


Reflekterer bybildet
Sandholt foretrekker å knytte repertoaret til ulike temaer, gjerne komponistjubileer. I høst kan Oslobeboerne forvente å høre både Ludvig Mathias Lindeman og Thorbjørn Egner i forbindelse med førstnevntes 200-års jubileum, og Egners 100-års feiring.

Klokkenisten prøver også å reflektere hendelser i bybildet.

– I Oslo var det for eksempel nettopp Skeive Dager. Da spilte jeg denne.

Med knyttenevene banker han fram "I Will Survive" på stokk-klaviaturet.

– Og denne!

"The Hills Are Alive" fra Sound of Music ljomer fra klokkene.

– Og denne!

Åpningstonene fra Alexander Rybaks store Grand Prix-slager er lett å kjenne igjen. Han forteller om en dansk kollega som spiller like ved et universitet. Under eksamenstid står "The Final Countdown" på repertoaret.

– Det er lov å ha litt humor?

– Ja. Det er jo et folkelig instrument!


Les også: Låtskrivercamp endte med grining


Elektroniske ritorneller
Kineserne var de første som laget klokker av bronse for 4-5000 år siden. Legeringen 22% tinn og 78% kobber gir best klang, og brukes fortsatt i dag.

Klokkespillene skulle opprinnelig gi folk informasjon om tiden, først med to klokker for timer og halvtimer, så fire for små melodier. Etter hvert la man til flere klokker, og konsertklokkespillet gjorde sitt inntog.

I dag styres ritornellene elektronisk. Sandholt arrangerer og komponerer i komposisjonsprogrammet Finale og lager midi-filer som spilles på klokkene via strøm. Selve klaviaturet er koblet til med vaiere, og inni klokkene er to hammere - en for hvert system.


Slutt på 'radbrekking av norske folketoner'
Sandholt blir stadig invitert til å holde konserter rundt omkring i verden, og skal i sommer bl.a. spille i Danmark, Nederland, Irland og Sverige.

Sammenliknet med andre klokkespill synes han Oslo rådhus sitt instrument - som med sine 49 klokker og fire oktaver er et av de ti største i verden - er av god kvalitet. Betraktelig mye bedre enn det byen hadde å by på i 1952.

– Da var klokkene porøse og ustemte. Det var mye forurensing i luften, magnethammere gikk i stykker og gjorde at det manglet toner. I løpet av 50 år fikk rådhuset masse klager. En skrev til ordføreren om 'radbrekking av norske folketoner' fra østre tårn.


Les også: Kammertonen på vandring


Ønsker seg klokkemuseum
Sandholt har hittil jobbet på kontrakt, men etter Musikernes fellesorganisasjon dyttet Oslo rådhus i ryggen, får han antageligvis fast ansettelse i 40% stilling til høsten.

I tillegg til å spille i Oslo og Bærum rådhus, er han organist i Lilleborg kirke. Han har også laget en klokkespillforestilling for barn som bl.a. den kulturelle skolesekken er interessert i. Så har han et brennende ønske om å åpne klokkemuseum.


– Spiller for tvangsinnlagt publikum
– En musiker i Domkirken eller i Filharmonien spiller for et publikum som kommer på bakgrunn av et ønske om å høre musikken. Jeg spiller for et nærmest tvangsinnlagt publikum. Noen av byens borgere liker Dire Straits, andre Beethoven. Det gjør at jeg, med bakgrunn som kirkemusiker og kordirigent, har fått en bred musikalsk horisont.

Klokkenisten innrømmer at han følte seg som en elefant da han for 12 år siden tok i et klokkespillklaviatur for første gang. Nå synes han det er et fantastisk instrument.

– Av alle de instrumentene jeg behersker er det klokkespillet som ligger meg nærmest.

Del artikkelen på:
                    |     Mer

Mer i MICs bransjeregister


Legg til ny kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til


Nyheter fra NBs notearkiv


For å bevare historiske data er MIC-sidene er inntil videre administrert av Aslak Oppebøen
aslak@musicnorway.no