Ønsker bedre dialog

Når Kulturdepartementet øker knutepunkttilskudd kan det gi mindre til frie grupper lokalt.

Byråd for kultur og næring i Oslo, Hallstein Bjercke (V), ønsker seg bort fra knutepunktordningen som Øyafestivalen, Ultimafestivalen og Mela er en del av i hovedstaden.

Bjercke vil ha mer kontroll over egne midler, og kaller dagens ordning for "statlig overstyring av kommunal kulturpolitikk".

I knutepunktordningen ligger det at staten dekker 60% av offentlig støtte, og lokale myndigheter de resterende 40%. Når kulturdepartementet øker sine tildelinger, må lokale instanser følge etter - en ordning som går på bekostning av andre festivaler og kulturtiltak i Oslo, ifølge Bjercke.


Les også: Bundet av Kulturdepartementet


- Fungerer i Bergen
Gunnar Bakke (Frp) er byråd for kultur, næring, idrett og kirke i Bergen kommune. I 2012 bidro kommunen med rundt 8,3 millioner kroner til Festspillene i Bergen som en del av den statlig pålagte finansieringsmodellen knyttet til festivalen sin knutepunktstatus.

Per i dag mottar Festspillene i Bergen 70% støtte fra staten, 15% fra Hordaland fylkeskommune og 15% fra Bergen kommune.

Ordningen er ikke problematisk for Bergen kommune slik den er i dag, ifølge Bakke. Han synes det er positivt at staten er med på å skape økonomisk forutsigbarhet rundt festspillene, noe som igjen bidrar til å gjøre arrangementet til en sterk nasjonal festival.


Les også: Forsvarer knutepunktordningen


Binder midler
Samtidig erkjenner han at ordningen binder opp midler som kanskje heller kunne kommet mindre, lokale kulturaktører til gode.

- Jeg ser at mye av midlene blir låst, men det er en pris man må ta del i for å ha en større nasjonal satsing. Festspillene i Bergen er en internasjonal festival og skaper ringvirkninger for resten av kulturlivet, også for de som kanskje ikke mottar støtte direkte. Festspillene i Bergen åpner for annen kulturaktivitet, sier Bakke.


Etterlyser bedre dialog
Kulturbyråden i Bergen ønsker likevel en bedre dialog mellom stat, fylke og kommune når det gjelder knutepunktfinansiering.

- Det er mange regioner og kommuner som jobber med å få knutepunktstatus for sine festivaler. Fylkeskommunen og kommunen må i større grad være med på å bestemme hva som skal bli knutepunktfestival, og må også gjøres i stand til å kunne gå inn med midler. Alle pengene kommer fra staten likevel, de har ansvar for at man lokalt klarer å ta den økningen som kommer.


Les også: - Behov for friske øyne


Mindre til de små
Stavanger har ingen knutepunktfestival, men Kammermusikkfestivalen (ICMF) støttes gjennom statens kulturbudsjett.

ICMF mottok i år cirka 2,9 millioner kroner i offentlig støtte.

Trond Lie, fungerende kultursjef i Stavanger kommune, forklarer at Stavanger i tillegg til Kammermusikkfestivalen har faste fordelingsnøkler for kulturinstitusjoner som Stavanger Symfoniorkester (SSO) og Rogaland Teater. Når summen som bevilges økes, forventes det at Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune følger tilsvarende opp i 40-60 forhold med staten.

- Jeg heier på Kulturløftet og synes det er fantastisk at det bevilges mer penger til kultur, men når staten som del av Kulturløftet prioriterer kulturinstitusjonene, må vi i neste omgang regne ut hvor mye kommunen må bla opp ekstra for å følge avtalen. Hvis ikke den kommunale kulturkaka da blir større, blir det mindre igjen til andre festivaler og kulturarrangører som ikke har faste fordelingsnøkler.

- Går dagens ordning på bekostning av lokale kulturarrangører?

- Jeg kan ikke peke på en direkte link mellom at for eksempel SSO har fått økning og andre en reduksjon. Men når driftstilskudd til den typen institusjoner øker, mens vårt kulturbudsjett står stille eller strammes inn, blir det selvsagt mindre til 'frie' grupper, sier Lie.


Delta i musikkdebatten: Ballade på Facebook


Nødvendig med debatt
- Stavanger kommune sitt økonomiske handlingsrom er begrenset. Vi er kjent for å satse kraftig på kultur, men en veldig offensiv satsing har gjort at ambisjoner og forventninger er store, noe som igjen blir vanskelig for oss å følge opp.

Lie ønsker ikke å fremstå kritisk til ordningen slik den er i dag, men viser til Kulturutredningen 2014 hvor Kulturløftet I og II skal evalueres under ledelse av Anne Enger.

- Dette er et innspill til debatten som må komme i forhold til Enger-utvalget, og spørsmålet om hvordan en eventuell videreføring av Kulturløftet skal innrettes, sier Lie.

Del artikkelen på:
                    |     Mer

Mer i MICs bransjeregister


Legg til ny kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til


Nyheter fra NBs notearkiv


For å bevare historiske data er MIC-sidene er inntil videre administrert av Aslak Oppebøen
aslak@musicnorway.no