Et annet eksportbegrep
– Det er viktig at vi får definert tydelige mål og at vi også snakker om kunsten, ikke bare om næringspotensialet, sier Bente L. Thorsen i Norsk komponistforening.
Platebransjen har uttrykt bekymring over mangelen på innblanding fra Næringsdepartementet, etter at regjeringen varslet en ny stortingsmelding om norsk kultureksport i august.
Les også: Mer til suksesser
Tilfreds med eksportsatsning
Nestleder i Norsk Komponistforening, Bente Leiknes Thorsen, er tilfreds med signalene fra regjeringen.
Til tross for det uttalte ønsket om flere stjerner, har hun inntrykk av at flere sider av norske musikkeksport skal ivaretas i arbeidet med stortingsmeldingen.
– Det er viktig at vi får definert tydelige mål og at vi også snakker om kunsten, ikke bare om næringspotensialet. Jeg har savnet det i den pågående debatten om musikkeksport. Det skjer i dag mye og viktig eksport av kunstmusikk som ikke blir nevnt, sier Thorsen.
Les også: Kulturdiplomatene
Som tillegg til dagens ordninger ønsker hun seg langsiktig satsning, der det bygges opp prosjekter over lengre tid. Norsk Komponistforening har gode erfaringer med samtidsmusikkfestivalen i Huddersfield. Festivalen har invitert et stort antall norske musikere og komponister over flere år.
Utenriksdepartementet subsidierte den norske deltagelsen med rundt 200.000 kroner i 2011, og den langsiktige satsningen har bidratt til et løft for norsk kunstmusikk, mener Thorsen.
– Norske komponister deltar i miljøer der landegrenser ikke er så viktig, og det er klart at hvis norske komponister får et bredere publikum ute, bidrar det også til våre inntekter her hjemme, sier Thorsen.
Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
– Stort potensiale
Festivalsjef for Ultimafestivalen og varamedlem i styret til den nye eksportorganisasjonen Music Norway, Lars Petter Hagen, mener det er på høy tid å definere begrepet eksport.
– Det er på tide å finne ut av hva man ønsker å oppnå og hva man mener med internasjonalisering, sier Hagen.
Etter Hagens mening kommer den norske kulturen som lykkes i utlandet i dag vanligvis som et resultat av sterke nisjer og kreative miljøer.
– Vi må ha flere tanker i hodet samtidig. Det er ulike suksesskriterier i de forskjellige delene av musikklivet. Bransjen er avhengig av både kommersielle suksesser og kunstnerisk bredde.
Følg Ballade på Twitter
Smalt blir stort
Hagen nevner konsertstedet Cafe Oto i London. Stedet, som spesialiserer seg på elektronisk støymusikk, er blitt et fenomen i moteverden, blant annet på grunn av omtale i italienske Vogue.
Hagen mener dette er et eksempel på hvordan ikke-kommersiell musikk kan bidra til å bygge identitet, også i kommersiell sammenheng.
– Hennes & Mauritz bruker smal norsk elektronika som bakgrunnsmusikk i sine butikker verden over. Det ligger et stort potensial i forholdet mellom kultur og næring i denne type konstellasjoner, sier han.
Mer i MICs bransjeregister
