- Utkonkurrert på integritet
Kvinnelige artister har totalt utkonkurrert sine mannlige kolleger på kvalitet, integritet og internasjonal relevans. En tydelig trend med konsekvenser for bransjen, mener Erik Honoré.
- En tydelig trend de siste årene er at norske kvinnelige artister totalt har utkonkurrert sine mannlige kolleger på kvalitet, integritet og internasjonal relevans, innen et bredt spekter av vokalbasert musikk, skrev Erik Honoré, musiker, produsent, co-kunstnerisk leder i Punkt-festivalen, på sin Facebook-side denne uken.
Dette handler ikke om såkalte ”syngedamer”, mener Honoré. Dette gjelder en hel generasjon låtskrivere og bandledere som i tillegg er særpregede vokalister som også forholder seg til tekst, mener han.
Les også: Anbefaler knutepunktkvotering
Originalitet og imitasjon
Honoré trekker fram Hanne Hukkelberg, Jenny Hval, Jessica Sligter (Sacred Harp), Susanna Wallumrød, Turid Solberg (Philco Fiction), Susanne Sundfør, Ingrid Olava, Hanne Kolstø og Maja Ratkje, og han kunne plukket fram flere.
- Gutta synes fremdeles å være fornøyd med å imitere internasjonale forbilder, og i beste fall, eller verste, slår de igjennom med konstruerte prosjekter som for eksempel er basert på å kopiere Jeff Buckleys versjon av Leonard Cohens ”Hallelujah”, skrev Honoré.
- Hva er årsaken til denne trenden, slik du ser det?
- Mitt utgangspunkt for spissformuleringen var et tankeeksperiment. Hvis Punkt-festivalen skulle sette sammen et norsk festivalprogram med kvalitetsmessig sterk og internasjonalt relevant vokalbasert musikk, la oss si ti konserter, kunne vi gjort det med kvinnelige artister? Absolutt. Med mannlige? Neppe.
Honoré er delvis enig med de som vil kalle påstanden subjektiv og preget av smak.
- Men observasjonen er også basert på den oppmerksomheten norske kvinnelige artister innen ”vokalbasert rytmisk kvalitetsmusikk” får internasjonalt, sier Honoré.
Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Teknologisk årsak
Men hvorfor skal vi i det hele tatt snakke om kjønn og musikk, spør Honoré, som betrakter temaet som et minefelt.
- Susanne Sundfør har sagt tydelig fra om at hun ikke ønsker å bli vurdert som kvinnelig artist i Spellemann-sammenheng – og hvorfor skulle hun dét? Hun ville jo ikke hatt noe problem med å hevde seg i en kjønnsnøytral klasse.
- Men hvis man aksepterer premisset, så kan det kanskje være interessant å se på hva som er årsakene. Er det slik at jenter i større grad begynner med musikk fordi de er opptatt av å uttrykke seg, mens gutter begynner i band fordi det er en del av en sosial greie, et miljø hvor man forsterker hverandres opptatthet av forbilder og så videre?
Skillet kan også ha med teknologi å gjøre, tror Honoré.
- For mens musikkproduksjon tidligere handlet mye om elektriske gitarer og trommer og mannlige produsenter og teknikere, er det nå en annerledes teknologi man benytter til å skape musikk, og en ikke fullt så patriarkalsk musikkbransje.
Les også: Langt mer enn kvotering
Utjevning
Instrumentalmusikken er fremdeles dominert av menn, noe Honoré også understreker.
- Ser du på det som et likestillingsproblem?
- Det stemmer i alle fall at virkeligheten er den motsatte når det gjelder instrumentalmusikk, jazz- og improvisasjonsmusikk, og elektronisk musikk. Her kan man svært raskt sette sammen et knallsterkt norsk festivalprogram med mannlige artister, mens det vil være vanskelig med kun kvinnelige musikere. Bortsett fra hvis det var lov å inkludere samtidskomponister og klassiske utøvere. Der finnes det en god del.
At det er få kvinnelige instrumentalister innen rytmisk musikk kan ha med tradisjon og kultur å gjøre, men også med praktiske muligheter og forskjellig fokus, mener Honoré.
- Men i og med at kvinner er blitt så sentrale i den vokalbaserte musikken, som jo ikke bare handler om sang, men om komposisjon, tekst, bandledelse, produksjon, hele den kunstneriske prosessen, så har det i alle fall skjedd en utjevning totalt sett de siste par tiårene.
Følg Ballade på Twitter
Bransjemessige konsekvenser
- Jeg er utelukkende opptatt av at den ene tilnærmingsmåten – et genuint uttrykksbehov koblet med nødvendig talent – resulterer i bedre og mer interessant musikk. Det er det eneste som er viktig fra et kunstnerisk synspunkt.
En bransjemessig konsekvens er at flere kvinnelige enn mannlige artister blir lagt merke til internasjonalt, får anmeldelser i sentrale medier, og bygger et grunnlag for utstrakt turnering, tror Honoré.
- Er så dette et problem? Ja, trolig for de mannlige artistene som ikke oppnår det samme, og for de som investerer i dem. Det bidrar også til at vi får et større skille mellom ”lokalt repertoar” – artister som er synlige her hjemme fordi de er kontinuerlig tilgjengelige for media – og artister som opererer i en internasjonal kontekst fordi de er mer interessante rent musikalsk.
- Hva mener du med at kvinnelige artister har utkonkurrert sine mannlige kolleger på integritet?
- Integritet handler om hva som er det viktigste motivet for at man driver med musikk: Det sosiale og bransjemessige, eventuelt det kommersielle – eller et genuint uttrykksbehov og fokus på særpreg. Jeg stiller altså spørsmålet om det sistnevnte er det som preger den nye generasjonen med kvinnelige artister, og at det er derfor såpass mange av dem lykkes, sier Honoré.
Mer i MICs bransjeregister
