Den som venter lenge…
ANMELDELSE: Kringkastingsorkesterets nye dirigent leverte magiske øyeblikk i Oslo Domkirke i helgen.
Han tiltrer ikke før høsten 2013, men på lørdag stod Kringkastingsorkesterets (KORK) kommende sjefdirigent, Miguel Harth-Bedoya på podiet, for å prøvekjøre sitt nye orkester.
Peruvianske Harth-Bedoya dirigerte orkesteret for første gang under en konsert med sopranen Renée Fleming i Oslo Konserthuset 2010, og orkesteret selv beskriver møtet som «kjærlighet ved første opptakt». Kanskje var det flaks, eller kanskje var det skjebne, men på høy tid var det uansett, for orkesterets forrige dirigent, danske Thomas Søndergård, forsvant til BBC National Orchestra of Wales tidligere i høst, og dermed står orkesteret igjen uten sjef i et helt år.
Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Stor fallhøyde
Helgens program var egentlig et tøft et. Harth-Bedoyas medbrakte musikk av argentineren Enrique Soro er nok de fleste både i publikum og orkester ganske ukjent med. Nordheims klangverden møtte dirigenten selv for første gang i denne konserten. Og Elgars "Enigmavariasjoner" er så kjente at mange, både publikum, orkestermedlemmer og kritikere, allerede har en forhåndsoppfatning av hvordan de «bør» låte.
Et tøft program, fordi fallhøyden er stor. Hva om vi ikke liker Harth-Bedoyas Inka-musikk? Hva om han gir en fullstendig mistolkning av vår egen Nordheim? Og hva om "Enigmavariasjonene" ikke låter som de skal?
Varm og laid-back
"Soros Tres Aires Chilenos" (1942) er i denne anledning en del av Harth-Bedoyas musikkprosjekt Caminos del Inka, som tar sikte på å få klassisk musikk fra Sør-Amerika frem i lyset. Musikken er romantisk og melodisk, og bare litt salongpreget, og Harth-Bedoya viste seg som en varm og laid-back leder, som fikk orkesteret til å svinge lett i de rytmiske partiene, og til å synge i de melodiøse.
Frode Haltli har nettopp gitt ut Nordheims samlede verker for akkordeon med KORK, og spilte følgelig et stykke fra platen, "Spur" for akkordeon og orkester. Ifølge dirigenten var det hans første møte med Nordheim, men han syntes likevel å ha god kontroll over de mange instrumentelle sjiktene og de dynamiske kontrastene – selv om det naturligvis er mye hjelp å få i et orkester som nettopp har jobbet med å perfeksjonere stykket i studio.
Følg Ballade på Twitter
Forkledd strenghet
Edward Elgars "Enigmavariasjonene" kan tilfredsstille enkelte bare ved å være på programmet – for det er virkelig et vakkert verk i seg selv. Men Harth-Bedoya viste at det kan være en hel del mer enn vakkert. Med en tilforlatelig nøkternhet tøylet han det som fort kan bli klissete romantikk. Det kunne se ut som slapphet, men fungerte som strenghet – og skapte en spenning mellom det ladede uttrykket som i seg selv «vil» mer, og den tvungne nøkternheten fra Harth-Bedoya.
Da han først slapp taket, og gikk fra en kontrollert pianissimo i fiolinene til å male ut store strykerklanger med bred pensel i den langsomme og småmonumentale "Nimrodsatsen", var effekten til å ta og føle på. "Enigmavariasjonene" var på ingen måte et pliktverk, men et absolutt høydepunkt.
Rytmisk, nysgjerrig og engasjert
– Orkesteret spiller både jazz, pop og rock, så dirigenten må være allsidig, men det er viktig at vedkommende har ei tydelig forankring i den klassiske tradisjonen og har styrken sin der, sa KORKs sjef til NRK da dirigentjakten begynte.
Det kan se ut som de har truffet blink. Helgens konsert viste en rytmisk, nysgjerrig og engasjert dirigent, med stålkontroll også over velkjent standardrepertoar.
Kringkastingsorkesteret venter på noe godt.
Mer i MICs bransjeregister
