Mener konfidensielle strømmeavtaler er unødvendige

Mangel på åpenhet gjør det vanskeligere å kjempe artistenes sak, mener GramArt, Susanna Wallumrød og professor Daniel Johansson.

Strømming vokser som aldri før i Norge. Samtidig raser debatten om fordelingen av ressursene.


Les også: Strømmeinntekten doblet i TONO


«Marginene til selskapene har økt, mens artistenes vilkår i realiteten er blitt dårligere enn før,» skrev artistorganisasjonen GramArt i en pressemelding tidligere i høst.

GramArt utelukker ikke at det de mener er manglende innsyn gjør det vanskeligere for artistene å få oversikt over pengestrømmen.

– Styret er bekymret. GramArt har forsøkt å ta opp situasjonen rundt strømmetjenestene på generelt grunnlag, men har ikke kommet noen vei med det. Plateselskapene sier at det kommer an på avtalene hver enkelt artist har med selskapet sitt. Det er få artister som er villige til å ta fighten, hvis de i det hele tatt overskuer sin rettslige og økonomiske posisjon, sier advokatfullmektig i GramArt, Christian Wadahl Uhlen.


Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook


Mener artistene taper
Tidligere beregnet bransjen artistenes royalty på bakgrunn av en gitt sum per solgte album. Wadahl Uhlen mener strømmeinntektene nå gir plateselskapene en ren nettosum, uten kostnader på distribusjon, NCB, eller trykk.

– Å bruke den gamle royalty-modellen på strømming har styrket plateselskapenes prosentandel på artistenes bekostning, hevder Wadahl Uhlen, som mener det er vanskelig å få oversikt over hva strømming gir av inntekter, og hvordan disse inntektene er regnet ut.


Les også: Plateselskapene uenige om åpenhet


Kultur, ikke kjernevåpen
Doktor i datateknologi og mannen bak det digitale musikkbransjebyrået Trendmaze, Daniel Johansson, mener mye av problemet for musikere og artister ligger i de konfidensielle kunde- og leverandøravtalene som undertegnes mellom plateselskaper og strømmetjenester.

– Mangel på gjennomsiktighet er problematisk, spesielt for utøvernes del. Mye av nøkkelen for artistene handler om kunnskap, for eksempel å forstå at Spotify har en dynamisk tariff fra 2,5 til 7 øre per stream. Men de som skriver under får ikke lov til å oppgi eksakte summer eller andre detaljer til artistene, sier Johansson, som mener de konfidensielle avtalene er unødvendige.

– Det er tross alt bra at den digitale musikken nå virkelig genererer penger for første gang. Og den trøstesløse kampen for å bekjempe streaming eller fildeling kommer aldri til å vinnes.

– Men dette er kultur og ikke kjernevåpen.

Følg Ballade på Twitter


– Vanskelig å beregne
Susanna Wallumrød skrev i et innlegg på Ballade tidligere i høst at «avtalene mellom de forskjellige plattformene, som for eksempel Spotify og WiMP, og plateselskapene/distributørene er konfidensielle». Konfidensialitet gjør det vanskelig å fastslå hvorvidt inntektene er rettferdig fordelt, mener Wallumrød.

– Det største problemet med manglende innsyn, er minimumsbeløpet vi er garantert per strømming. Det er en altfor lav sum, og det er et ustabilt utgangspunkt, da vi ikke vet hvorfor strømmingen noen ganger er verdt minimumsbeløpet og andre ganger mer. Denne metoden gjør inntektsgrunnlaget vanskelig å beregne.

– Visste du tidligere hvor mye du tjente per solgte album?

– Det var mye mer oversiktlig tidligere, ja. Man kunne fint holde styr på hvor mange produkter som ble solgt for den ene prisen og hvor mange som ble solgt for en eventuelt annen pris. Og viktigst av alt; det var nok penger i omløp til at forhandler, distributør, plateselskap og artist fikk betalt.

Del artikkelen på:
                    |     Mer

Mer i MICs bransjeregister


Legg til ny kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til


Nyheter fra NBs notearkiv


For å bevare historiske data er MIC-sidene er inntil videre administrert av Aslak Oppebøen
aslak@musicnorway.no