I forrige uke skrev Ballade om Nasjonalbibliotekets store nasjonaldiskografi, som nå er lagt åpen på nettet. Denne uken lanserers Jazzbasen.no, som er starten på en kunnskapsbase for norsk jazzhistorie. Jazzbasen.no byr bl.a. på biografier, historiske oversikter, fotografier og lydeksempler, og strekker seg i tid fra 1905 og frem til i dag. Basen er et samarbeid mellom Norsk Jazzarkiv og nettopp Nasjonalbiblioteket.
Nasjonalbiblioteket og Norsk Jazzarkiv lanserte fredag 19. oktober det nye nettstedet jazzbasen.no,som er det første, imponerende skrittet i retning av en bredt anlagt kunnskapsbase om norsk jazzhistorie. Den diskografiske databasen er en videreføring og utvidelse av Johs Berghs bok "Norwegian Jazz Discography 1905 - 1998", som ble utgitt av Norsk Jazzarkiv i 1999.Jazzbasen.no omfatter i tillegg også biografier, historiske oversikter, fotografier, lydeksempler og lenker, og finnes både på norsk og engelsk. Lenkene går bl.a. til norske musikere, grupper/band, storband og plateselskaper. Det er lagt ut nærmere to timer med lydeksempler, det eldste fra 1929 (Kristian Hauger), og det ferskeste fra 1996 (Petter Wettre).
Databasen inneholder per i dag hele 13679 søkbare kutt-titler og 2079 albumtitler. I tillegg omfatter Jazzbasen.no også en søkbar oversikt over mer enn 4900 musikere, der rundt 120 musikere er viet egne biografier. Basen gir med andre ord en rekke muligheter til å søke informasjon om innspillinger med norske musikere: Det er mulig å søke på både samtlige utøvere, på albumtitler og kutt-titler, på plateetiketter, innspillingsår - og ulike kombinasjoner av disse.
- Johs Bergh stilte i forbindelse med opprettelsen av Jazzbasen.no sitt omfattende materiale til disposisjon, sier daglig leder på Norsk Jazzarkiv, Finn Kramer-Johansen. - Og helt frem til han døde 24. mai 2001, bidro han aktivt med med sin unike kompetanse i oppdatering av diskografien. Uten hans diskografiske arbeid hadde denne basen ikke vært mulig.
Jazzbasen.no forsøker å gi alle detaljer om innspillinger med jazz og nærbeslektet musikk hvor norske jazzutøvere medvirker, gjort i Norge eller utenfor Norge. De første orkestre som kalte seg jazzband dukket opp i Norge omkring 1920. Men allerede fra 1905 og framover ble det gjort en del innspillinger av ragtimemelodier, lettere synkopert musikk, i hovedsak med trekkspillere. Mange av disse musikantene turnerte i områder i USA hvor norske emigranter hadde slått seg ned, og kom tilbake med trykte ragtimenoter som de brukte på konserter og plateinnspillinger. Jazzbasen.no har inkludert detaljer om de plater man kjenner til, som en del av norsk jazzhistorie før jazzbegrepet oppstod.
Bluesinnspillinger er bare inkludert når jazzutøvere deltar. Det er ikke tatt med rene sang/munnspill/rytmeseksjon- bluesgrupper. Hvis norske musikere bare spiller på noen melodier på et album, er bare titler med norsk medvirkning tatt med. På album som inkluderer både jazz og annen musikk er bare jazztitler tatt med.
Den diskografiske informasjonen om innspillingssted, tidspunkt og utøvere er gitt helt ned på kuttnivå. Tilveksten av nye innspillinger etter 1998 er lagt inn i det australske databasesystemet MAVIS, som også er det systemet Nasjonalbiblioteket, avdeling Rana, benytter til sin samling av lyd, kringkasting og film.
- Det ligger mange utviklings- og utvidelsesmuligheter i denne basen, avslutter Finn Kramer-Johansen. - Vi håper å kunne oppdatere de data som finnes, og å legge ut ny informasjon med jevne mellomrom. Det er et mål at Jazzbasen.no skal øke interessen for norsk jazz også i historisk sammenheng. Samtidig skal dette være et nyttig verktøy både for folk flest og for journalister, studenter og forskere.
Prosjektet er støttet med midler fra Kulturnett Norge, Fond for lyd og bilde og Gramo.
