Komponisten og gitaristen Jacob Young var til stede under årets MIDEM-jippo, og mener at de store, multinasjonale selskapene var overrepresentert under Norges åpningsshow. "Money talks", er hans konklusjon, etter å ha registrert at ung, norsk jazz og eksperimentell elektronika, som nok er det som for tiden skaffer Norge mest oppmerksomhet i utenlandske musikkmiljøer, stort sett glimret med sitt fravær under Norway Now-banneret.
Av Jacob Young, gitarist/komponist
Har registrert Midem debatt i deres glimrende nettavis. Her følger min artikkel sett fra deltamusikk.no sitt ståsted.
Vi var der, vi så og vi kom hjem.
På Midem-messen i år, sentralt plassert på den franske rivieraen i byen Cannes, var det svært mye som handlet om Norge og norske artister - og kanskje litt om norsk musikk også. La oss være ærlige her; Midem er egentlig ikke en musikkmesse for dem som er interessert i musikk, det er en sentral for bizznizzmennesker som tilfeldigvis er i musikkbransjen. Forestill deg, om du kan, en messe à la Sjølyst her i Norge, men 100 ganger større og med litt lenger vei hjem. På denne messen skal alle selge deg noe og utvide territoriet for sitt produkt. (Lisensiering og distribusjon av CDer til andre land). Tusenvis av dresskledde mennesker løper fra bod til bod med avtaleboka stappfull av avtaler, godt synlig og med en mine som sier; "Jeg sitter på en gullgruve", "Kom til meg, så skal jeg gjøre deg rik og fet". Alt dette er vel og bra bortsett fra at ingen er der for å kjøpe noenting... "Er det virkelig slik vi selger flott musikk med sarte artister?" - anonym Midemdebutant trygt plassert midt inne i messeanlegget. Det virker slik, må man vel kanskje kunne si. Hvorfor er alle her da, hvis dette ikke er stedet? Vel, vel, mine illusjoner om at noen er "in it" for noe annet enn "the money" var uhyre nær bristepunktet på Midem i år.
I verden i dag, i musikkbransjen, opereres det med to adskilte soner. Begreper som Independent selskaper, og de fem store major selskapene (de multinasjonale plateselskapene) representerer hver sin virkelighet. Midem er messen for de uavhengige plateselskapene og deres nett av distributører og teknologiprodusenter. Majorselskapene trenger ikke en messe som Midem fordi de gjør som de vil uansett. Innen sine enorme økonomiske systemer på tvers av landegrensene og med sine egne distribusjonsselskaper i ryggen. Michael Jackson blir ikke solgt i Norge fordi noen amerikanere prøver å pushe den siste skiva hans på noen stakkars norske distrubutører. Det bare skjer av seg selv gjennom den norske A&R avdelingen i M.Js. plateselskap i Norge. Mens når norsk independent instrumentalmusikk ekporteres til Asia så kan det tenkes at disse avtalene blir gjort på Midem, osv.
Når det offisielle Norge skal gjøre noe så skal vi ha med alle sammen, store og små. (Husk at staten Norge har bidratt med adskillige millioner til denne mønstringen) Her skal vi skape det nye oljefondet! I Norge liker vi i hvert fall å gjøre ting litt annerledes. Music Export Norway, som har gjort en feiende fin og flott jobb, også i forkant av messen, med koordinering av arbeidet på den felles norske standen, har gjort akkurat som de har fått beskjed om. Ingenting galt der. Men blir ikke rammene rundt Norges deltagelse på denne Independentmessen kanskje litt vel "major" , når de fleste profilerte norske artistene som holdt konsert i Cannes på den store åpningsdagen er signete band og artister på de store multinasjonale selskapene (Warner, Universal, Emi, etc) og altså ikke er independentartister? I tillegg er deres innflytelsesrike plateselskapssjefer (fra disse fem store majorselskapene) sterkt representert med flere representanter i styret av Music Export Norway!? Det vil si; de styrer skuta.
Hvor blir det av Independentselskapene? Vi vet de var på messen, men hvor var artistene deres? Hvorfor var ikke flotte særegne unge norske independentartister som for eksempel Supersilent, Kaizers Orkester, Spunk, Arve Henriksen, o.a. der? Kanskje det ikke lot seg gjøre? Kanskje det var for dyrt? Men er ikke festen sponset delvis av AS Norge? Er det ikke da fornuftig å sende ned et mangfold, en bredde? Norsk Jazz og ung norsk jazz står sterkt internasjonalt, men var nærmest fraværende på konserten i år. Det sympatiske majorlabelpopbandet Briskeby sendes ned og klareres av styret i Music Export Norway. For hva? For å få platekontrakt? For å få et internasjonalt gjennombrudd? Eller for å please den norske delegasjonen med platedirektører fra de multinasjonale majorlabelene? Money talks. Det skal bli spennende å se hvilke frukter som modnes etter årets innsats.
Vennlig hilsen,
Jacob Young
Jacob Young jobber for tiden med et duoalbum med Karin Krog, og spiller også mye med saxofonisten og komponisten Bendik Hofseth. Han er utdannet ved The New School/Jazz Studies på Manhattan, der han studerte under Jim Hall, Richie Beirach og Ken Werner. Han har spilt med en rekke av verdens og Norges fremste musikere, og har gitt ut platene "This Is You" (1995), "Pieces of Time" (1997). Hans nyeste album er det sterkt kritikerroste "Glow" på Curling Legs (2001), som bl.a. har bidrag fra Arve Henriksen, Trygve Seim, Mats Eilertsen, Jarle Vespestad, Reidar Skår, Bendik Hofseth, Knut Reiersrud,Håkon Kornstad, Øyvind Brække, Vigleik Storaas og Christian Wallumrød.
