Irgens-Jensen, Ludvig

Publisert: 04/09/2002 av Arvid Vollsnes

http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2002040912494826636301

Ludvig Irgens-Jensen (1894-1969) var som komponist på mange måter både nyskapende og tradisjonsbevarende. Han begynte å studere filologi ved Universitetet i Oslo, og tok samtidig klaverundervisning hos bl.a. Nils Larsen. Musikkstudier utover klaverundervisningen foretok han på egen hånd, noen komposisjonslærer hadde han aldri. Grundige studier av partiturer og musikkteoretiske emner tok etterhvert all hans tid. Han foretok også lengre studiereiser til Tyskland, Danmark og Frankrike.

Han debuterte som komponist i 1920 med en rekke sanger som vakte betydelig oppsikt og som den gang virket svært radikale på mange. Vokalmusikk kom til å bli viktig i hans produksjon. Best kjent er kanskje sangen Altar til tekst av Halldis Moren Vesaas. I anledning 900-årsjubileet i 1930 for Olav den helliges død og Norges kristning vant oratoriet Heimferd, en "dramatisk symfoni" for soli kor og orkester, 1. pris i en statlig konkurranse. Verket (tekst: Olav Gullvåg) vakte enorm begeistring og måtte i løpet av de første måneder etter urfremførelsen settes opp 12 ganger for å møte publikumstilstrømmingen. Heimferd anses som et nasjonalmonument både på grunn av innhold og musikalsk utforming og står som et hovedverk innen norsk oratorietradisjon. Av andre store vokalverker kan nevnes Der Gott und die Bajadere (tekst: Goethe) (1932) og Japanischer Frühling (dikt fra japansk lyrikk) (1957).

Irgens Jensen begynte tidlig å komponere større instrumentalverker, og orkesterverker som Tema con variazioni (1925/34) og Passacaglia (1927) anses som hovedverker i norsk orkesterlitteratur. Et av de få orkesterverker hvor nasjonale trekk er merkbare, er orkestersuiten Partita sinfonica (1939) som bygger på scenemusikken til Hans E. Kincks drama Driftekaren.

Krigsårene gjorde et sterkt inntrykk på Irgens-Jensen, og han komponerte bl.a. flere sanger og korverker til patriotiske tekster, som naturlig nok ble spredd anonymt og illegalt. Under okkupasjonen skrev han også sin Symfoni i d-moll, som vant 1. pris ved en hemmelig konkurranse i 1943 i anledning av 25-årsjubileet til Norsk Komponistforening.

Ludvig Irgens-Jensen holdt seg borte fra de musikalske moter i sin samtid, selv om han i sin musikk tok opp strømninger i tiden, og karakteriseres gjerne som en neo-klassiker. Han bidro sterkt til å innføre polyfoni både som et formende og ekspressivt middel i norsk musikk i mellomkrigstiden. Hans sterke betoning av det strengt logisk-dynamiske i en velproporsjonert form, hans forfinete litterære smak og følsomhet samt hans etiske alvor og filosofiske legning har hatt betydning i norsk musikk. Han står idag som en av de virkelig store norske komponister fra vårt århundre.

Relaterte personer:
Ludvig Irgens-Jensen, Komponist