- Det var godt å få det overstått! Det var det spontane utsagnet fra en strålende Anneli Drecker etter urpremieren på bestillingsverket "Memorium" med Cikada Strykekvartett på søndag kveld under Festspillene i Nord-Norge. Og Harstad-publikummet visste å sette pris på den kosmopolitiske Tromsø-væringen. Selv om et stivt publikum ikke nødvendigvis hadde referanserammene for Dreckers musikalske univers i orden, ble konserten avsluttet med trampeklapp og stormende jubel, skriver Ballades utsendte reporter Kai R. Lofthus.
Selv om Festspillene offisielt startet dagen i forveien, altså lørdagen, var Dreckers allsidige forestilling en fantastisk forsmak på hva som kommer den påfølgende uka: Film, teater, kunst, kor, rock, blues, jazz og egne festspill for barn er blant det som skal la Harstad være snudd på hodet i en uke til.
Men en liten digresjon (og en kjensgjerning): Som festivalveteran er det enkelt å bli mett. På opplevelser altså. De fleste festivaler i Skandinavia og Europa kverner rutinemessig på den samme idéen som man har gjort med variabel suksess med gjennom årene: "La oss samle flest mulig ungdommer til en flere-dagers festival med noen av de mest kredible bandene i verden i dag." Uten et eneste overrumplende element av kunstneriske overraskelser. I og for seg ikke noe galt i det, men i lengden kan selv de mest interessante artistene og sosiale festivalgjengere virke dempende på det som selv de mest anerkjente festivalene prinsipielt sett burde være til for: Nye opplevelser.
Etter bare en dag er Festspillene i Nord-Norge herlig frigjørende for slike som meg, en Oslo-b(l)asert journalist som rutinemessig og hvileløst frekventerer alt fra golde konserthaller til mer intime rockeklubber. Og som sjelden besøker andre norske byer enn Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø. Om hovedstaden er nasjonens hjerte er det utvilsomt deilig å kunne bevege seg utover i blodårene. Som Harstad. Landets 36. største kommune med litt i overkant av 23.000 innbyggere. Med hav så langt øyet kan se og en vindstyrke på 7 meter i sekunder over Tjeldsundbrua. I utgangspunktet ikke det stedet som man - belastet med en porsjon yrkesarroganse og uvitenhet - omtaler som en kulturell smeltedigel.
Med mindre man har erfart Festspillene i Nord-Norge da. For det er lite som er ydmykt og forutsigbart i sammensetningen av programmet for den 38. utgaven av dette arrangementet. Her er siddiser med oljefat (Kaizers Orchestra), en finne med et skrudd trekkspill (Kimmo Pohjonen), engelske folk-legender (Fairport Convention), svensk visemusikk (Mikael Wiehe), norsk kvalitetsjazz (Bodil Niska) og en ny oppsetning av verket Grace (med Drecker, Ketil Bjørnstad og Jan Bang). Bare for å nevne bittelite grann.
Så dersom man ønsker å reflektere over inntrykkene under Festspillene er det vanskelig å få med seg alt. Men det er ihvertfall nok å ta for seg.
Undertegnede valgte å starte søndagskvelden i Harstad med forestillingen Sam' Románssat (Samiske Romanser), en oppvisning i samisk kunstmusikk (som kombinerer samiske tekster og tonespråk med virkemidler fra klassisk musikk, som gjør det hele mer spennende). Tekstene som var av Nils Aslak Valkeapää ble tolket av sopransolisten Marianne Hirsti, mens klaverkvartetten Ensemble Nord fra Alta akkompagnerte. Musikken var komponert av Knut Kristiansen, Johan Sara og Frode Fjellheim. Forestillingen ble produsert av Harald Devold for Musikk i Finnmark, med støtte fra Samisk kulturråd, Finnmark fylkeskommune og Norsk Kulturråd.
Deretter - kl. 19.30 - fulgte kveldens definitive høydepunkt: "Memorium", bestillingsverket fra Anneli Drecker. Med seg hadde hun Cikada Strykekvartett, Sindre Hotvedt (keyboards, trekkspill og strykearrangement), Jane Kelly (vokal og strykearrangement), Aslak Dørum (bass), Bjørn Charles Dreyer (gitar og pedal steel), Gaute Barlindhaug (samples og programmering) og Rune Arnesen (perkusjon). Bel Canto-partner Nils Johansen og Jon Marius Aareskjold ble nevnt som oppsynsmenn og mentale mentorer.
Om sitt eget verk sier Drecker: - "Memorium" kan sies å være Buddhas "cloud castle", et hvilested der den imaginære og den virkelige verden søker ly side og side. Jeg dveler ved spørsmålet: Tenker og føler vi noe fordi vi har drømt det, eller drømmer vi dette fordi vi har tenkt og følt det?
I en forestilling som kombinerte det beste av hennes tidligere musikalske utsvevelser i Bel Canto med de mer modne sider av artisten og komponisten Drecker, utforsket hun og bandet alt fra ambiente stemninger til elektroniske og tidvis latin-amerikanske rytmer. Alt akkompagnert av dataanimerte bilder på et lerret i bakgrunnen. Drecker er ellers snart på vei til London for å gjøre en konsert med a-ha, for deretter å returnere til Harstad og forestillingen Grace på torsdag, 27. juni.
Videre i den nordnorske festspilluka: Mandag 24. juni står slagverkeren Marilyn Mazur på scenen i Harstad. Hun opptrer med tre danske perkusjonister: Benita Haastrup, Lisbeth Diers og Birgit Løkke Larsen. Samme kveld spiller det norske bandet Gåte to konserter (en uten aldersgrense og en hvor grensen er 18 år.)
Tirsdag 25. juni er det tid for den fantastiske akkordeonisten Kimmo Pohjonen som klarer å vrenge de mest utrolige toner ut av trekkspillet sitt. Da er også Fairport Convention i byen; de tolker Bob Dylan den kvelden, og spiller en egen konsert den påfølgende kvelden (onsdag).
Onsdag 26. juni er det jazz med artister som Tore Johansen, og en gjenforening av det nord-norske bandet Erter Kjøtt & Flesk.
Torsdag 27. juni blir det mer jazz; Bodil Niska spiller. Da skal også Grace (bestillingsverket fra Vossajazzen i 2000 med Drecker, Bjørnstad og Bang) settes opp igjen. Mikael Wiehe spiller også.
Fredag 28. juni opptrer Trio Mediæval i Trondenes kirke.
Og til sist, på lørdag 29. juni, blir det blant annet konsert med Bel Canto.
Dette var bare et økseplukk av det allsidige programmet til Festspillene i Nord-Norge. Om du ønsker ytterligere informasjon kan du besøke deres nettsted her.
