Svendsen, Johan

Publisert: 07/12/2002 av - Red.

http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2002071212550217491416

Johan Svendsen var den første store symfonikeren blant norske komponister, og dertil en av sin tids største dirigenter. Ved siden av Edvard Grieg var han den mest ruvende skikkelse i norsk musikkliv på slutten av 1800-tallet. Han kom fra små kår i Christiania, men vokste til å bli en kosmopolitt med hele Europa som virkefelt. Svendsen bodde mesteparten av sitt voksne liv i utlandet og nærmere 30 år i København, men han beholdt alltid kontakten med Norge, og var en flittig og populær gjest i hjemlandet.

Det er vitalitet og festivitas over Svendsens musikk. Det gjaldt også for ham som menneske, og med sitt sprudlende humør og gode replikk behersket han et festlig lag like suverent som et symfoniorkester.

Svendsen var både som komponist og dirigent med på å sette en ny standard for hvordan et orkester kunne klinge. Han la grunnlaget for en norsk symfonisk tradisjon og en rekke av hans verker vil bli stående som klassikere i norsk musikkhistorie.

OPPVEKST I VIKA
Johan Severin Svendsen ble født 30. september 1840, og vokste opp i Vika, et særpreget arbeiderstrøk i det gamle Christiania. Faren spilte i militærmusik-ken og hos ham fikk han sin første musikkundervisning. Fra først av var fiolinen Svend-sens hovedinstrument, men han spilte også fløyte og klarinett. Han var bare 11 år da han skrev sine første fiolinkomposisjoner, og senere kom det både orkester-musikk, marsjer og dansemusikk fra den unge kompo-nisten.

MUSIKEREN
15 år gammel lot han seg verve som soldat, men gikk snart over i militærmusikken. Samtidig var han meget aktiv i byens musikkliv, han spilte til dans og var en periode med i Chistiania Thea-ters orkester. Fra 1857-59 var han fiolinist ved "Abon-nementskoncerterne" som Halfdan Kjerulf og J.G. Conradi arrangerte, hvor bl.a. Beethovens symfonier ble framført for første gang i Christiania.

Dette var første gang det ble gitt symfonikonserter med tilnærmet profesjonell standard i Norge. Men oppslut-ningen om konsertene var dårlig og etter noen års drift måtte de opphøre. Noen organisert orkesterdrift av betydning fikk vi ikke i Christiania før "Musikforening-en" ble stiftet i 1871, da med Edvard Grieg som initiativtaker.

LÆREÅR
Møtet med Beethovens symfonier satte igang noe nytt hos Svendsen. Han fikk behov for å lære mer og bestemte seg for å reise ut.

Desember 1863 begynte Svendsen ved konservatoriet i Leipzig. Det var først meningen at han skulle utdanne seg som filolinist, men en nervelidelse i venstre hånd satte en stopper for hans videre karriere. Fra da av la han hovedvekten på komposisjonsstudiene, en foran-dring vi i ettertid har all grunn til å være fornøyd med.
I Leipzig utviklet komponisten Johan Svendsen seg hurtig. I rask rekkefølge fulgte strykekvartetten, de 2 mannskor-sangene, oktetten for strykere og hans første symfoni. Verkene viste en usedvanlig musikalsk modenhet og Svend-sen ble møtt med mye annerkjennelse og ros. Da han forlot konservatoriet i 1867 hadde han allerede skrevet noen av sine beste ting, og han hadde funnet en musikalsk uttrykksform som kom til å prege hele hans senere produksjon.

HJEM TIL CHRISTIANIA
I 1867 kom Johan Svendsen tilbake til Norge etter endt musikkutdanning i Leipzig, og den 12. oktober diriger-te han for første gang egne verk i Logens store sal. På programmet stod bl.a. hans første symfoni, og en anonym kritiker i "Aftenbladet" skrev begeistret om konserten:

"Hvad der først og fremst virker saa velgjørende i denne Symfoni, er den fuldkomne Likevekt mellem Ideerne og det Tekniske. Instrumentationen hører til det mest Fuldendte, der i denne retning existerer."

Den anonyme kritiker var den 24 år gamle Edvard Grieg, som på denne måten begeistret hyllet sin kol-lega.

Svendsen kom ganske snart til å få en ledende posi-sjon i Christianias kulturliv, og sammen med Grieg gikk han med liv og sjel inn for å skape en oppsving i norsk musikkliv. Grieg hadde vært med på å starte "Musikforeningen"s orkester i 1871, og her ble Svend-sen med som dirigent, en stilling han hadde en år-rekke. Til tross for knappe økonomiske og kunstneriske ressurser ble det en blomstringstid for musikklivet i byen, og for Svendsen selv også. En rekke av hans mest kjente komposisjoner ble til i denne perioden: bl.a. Norsk Kunstnerkarneval, Symfoni nr. 2, de norske rapsodiene og romansen for fiolin og orkester.

"UTVANDRING" TIL KØBENHAVN
Svendsen var en av sin tids største dirigenter, men fikk på langt nær arbeidsvilkår i Christiania som svarte til hans internasjonale ry. I 1883 fikk han tilbud fra København om kapellmester-stillingen ved Det Kgl. Theater. Både økonomisk og kunstnerisk var dette fristende, og etter atskillig betenkning takket han ja. Johan Svendsens "utvandring" til Danmark ble et hardt slag for norsk musikkliv, og det falt mange bitre ord om den måten Norge behandlet sine kunstnere. Alle beklaget, han selv aller mest, at Christiania ikke kunne gi ham levelige arbeidsvilkår.

DET KONGELIGE THEATER
Som leder av orkesteret ved Det Kgl. Theater og den danske opera, kom Johan Svendsen til å få stor betydning for utvik-lingen av musikklivet også i København. I 25 år var han en av hovedstadens mest fagerike kunstnere. Svendsen ble boende i København til han døde 14. juni 1911, 70 år gammel.

I København blomstret dirigenten Johan Svendsen, mens komponisten ble taus. Stillingen som kapell-mester krevde mye tid. Det måtte ryddes opp i orkes-teret. En del av musikerne var opplagt ikke istand til å utføre sine plikter, en var nesten blind og noen fiolinister hadde fått bygd stativer til å støtte seg opp når de spilte. Svendsen satte han igang med utskift-ninger og utvidelser, noe som ikke foregikk uten sverdslag. Han fikk mye kritikk for å være hard, men han gjorde også en betydelig innsats for å bedre arbeidsvilkårene for sine musikere, både lønnsmessig og på andre måter. Resultatet ble at orkes-teret under Svendsens ledelse oppnådde et svært høyt nivå og et omfattende repertoar. Svendsen var godt likt av sine musikere og han nøt stor respekt. Ved Svendsens 25-års jubileumskonsert i København ble forholdet mellom dirigent og musikere sammenlignet med et av Svend-sens berømte crescendoer: Det hadde begynt meget pianis-simo men hadde økt til et så strekt fortissimo, at det ikke kunne tenkes sterke-re. En bedre attest kunne Svendsen neppe få.

DIRIGENTEN
Svendsens evner som orkesterdirigent var helt usedvan-lige. Han gjestet de fleste europeiske hovedsteder og feiret store suksesser i Wien, Moskva, London, Berlin og Paris. En av hans største beundrere var den danske komponisten Carl Nielsen, som selv en periode spilte under Svendsens taktstokk. Til Svendsens 60-års dag skrev han i "Politiken" en hyldest til den store dirigent:

"...Den, som har spillet under Svendsen enten i Operaen eller Koncertsalen, glemmer det ikke, dels fordi han er blevet gennemildnet og dels fordi han har set, hvilken forunderlig Magt der kan udstrømme fra den
enkelte til de mange. I sin Egenskap af Kapelmester og Diri-gent er han nemlig saa enestaaende, at han siden Bülows Død uden Sammenlig-ning staar som den genialeste i Euro-pa. Intet Under derfor, at
Nordmændene næsten er personlig fornærmet paa os Danske, fordi vi har ham, og at der fra alle Lande stadig er Bud efter ham som Dirigent."

KOMPONISTEN
Svendsens fikk sin musikalske utdannelse i Leipzig og bar arven derfra videre. Han stod midt i romantikken, men var ingen radikal komponist. Slektskapet til den klassiske tradisjonen viste seg ofte ved bruk av klas-sis-ke former og i hans kontrapunktiske mesterskap, men harmonisk sett stod han romantikken nær, med for-bindelseslinjer til Liszt og Wagner. Svendsens instru-ment var orkesteret, som han utviklet både som kom-ponist og dirigent. Et viktig kjennetegn er derfor hans virtuose instrumentasjonsteknikk, en fantasifull og fargerik orkesterklang. Romantikkens dragning mot drama og mystikk vakte liten gjenklang hos Svendsen, det passet dårlig med hans temperament. Han var et utad-vendt og sprudlende menneske og musikken han skrev var som regel i overensstemmelse med dette.
 

Relaterte personer:
Johan Svendsen, Komponist
Relaterte artikler:
15.09.2005 Beethovens 9. symfoni i Oslo Konserthus
26.11.2002 Norsk aften med Forsvarets Musikkorps Trøndelag