- Fantastisk! Nei, nå ble jeg glad, sier daglig leder i Via Music, Sigbjørn Tveite, når Ballade forteller ham at både Dadafon og Elias Akselsen er nominerte til hver sin Spellemannspris. Tveite er i Beijing, og hadde ikke fått med seg nominasjonene. Også Red Harvest, som er nominert i metall-klassen, og Frode Haltli, som er nominert i samtidsmusikk-klassen, ser på nominasjonene som gledelige overraskelser.
Spesielt gledelig for Tveite er det at Akselsen ble nominert, mener Tveite:
- Den plata er det viktigste prosjektet jeg har jobbet med noensinne, fordi den viser at en utskjelt og undertrykt gruppe, nemlig Taterne. Disse har blitt utsatt for medisinske forsøk, skilt fra foreldrene, mistet skolegang, blitt jaget fra sted til sted og blitt utsatt for fysisk mishandling - uten at myndighetene har grepet inn. Elias Akselsens plate viser at Taterne ikke har noe å skamme seg over - de har en meget verdifull sangtradisjon, både kvalitativt ig innholdsmessig, som kommer godt frem på "Hjemlandsklokker".
Kanskje denne platen kan hjelpe flere Tatere til å stå frem med det de har blitt utsatt for, og minne oss nordmenn - som ofte tror vi er verdensmestre i folkerett - på at vi også har våre svin på skogen, håper Tveite.
Samtidig gleder han seg over at Dadafon, som genremessig lett havner imellom jazzen og populærmusikken, har blitt nominert til en pris:
- "Visitor" har hverken P1 eller P3 villet ta tak i, til tross for at den har fått fantastiske kritikker i stort sett hele musikkpressen. Problemet har visst vært at de ikke har klart å få definert dem inn i profilene sine. Slik jeg ser det, betyr dette at de er i utakt med avisanmelderne, sier Tveite.
Stolt Mor
"Kult det", svarer Red Harvest-gitarist TurboNatas når Ballade får tak i ham på jobben, i et av landets større reklamebyråer:
- Jeg har ikke giddet å gjøre meg så mange tanker rundt nominasjonen enda, men Spellemannsprisen er noe jeg har fått med meg siden jeg var liten, da var det jo omtrent den eneste muligheten man hadde til å få se rock på TV. Etter over ti år i Red Harvest er det hyggelig å få noe igjen, selv om det selvfølgelig ikke er derfor vi driver på, sier TurboNatas, som også setter pris på at bandet har fått såpass god dekning i pressen etter utgivelsen av deres siste album "Sick Transit Gloria Mundi" i våres:
TurboNatas er svært fornøyd med det nye albumet, som i følge Ballade-redaktør Arvid Skancke-Knutsen "... inneholder tungt artilleri av beste Harvest-merke, med iltert hamrende, huggende rytmer og et melodisk-maskinelt øs få andre norske band kommer i nærrheten av."
- Jeg føler i hvert fall at vi har skrevet sterke låter, og har fått til en helhet som fungerer. Albumet er produsert av Neil Kernon, som har jobbet med alt fra den verste grindcore-musikken til store popnavn. Han har hatt fingrene borte i både Cannibal Corpse, David Bowie, Rolling Stones og Sex Pistols. Nå er han femti år gammel, og sitter i studio og banger. Han er fan av oss, og ønsket virkelig å gjøre denne jobben, så han ga oss en bra pris.
Og resultatet har blitt satt pris på:
- Vi har fått ni av ti poeng i Terrorizer, 13 av 15 i det tyske bladet Legacy, og full score i Kerrang! med fem ut av fem K'er. - Vi er også godt fornøyde med dekningen vi har fått i både VG og Dagbladet, og at Aftenposten har Satyricon på første og oss på fjerde plass over årets beste norske plater - uansett genre - gir selvfølgelig en veldig god følelse av at noen følger med og bryr seg.
- Og så kommer nok mor til å bli veldig stolt, Spellemannsprisen har blitt en institusjon som stort sett alle har et forhold til, så du skal ikke se bort ifra at hun er minst like kry som oss når navnene blir lest opp på TV, sier TurboNatas lattermildt.
Utradisjonelt på trekkspill
Frode Haltli gjør noe så uvanlig som å spille samtidsmusikk på trekkspill. Når man i tillegg er knakende dyktig teknisk, og spiller fandenivoldsk lekent over et bredt musikalsk spekter, blir man også lagt merke til. Haltli turnerer som soloartist og er medlem av flere ensembler. Som sentral medlem i POING, RUSK, Trygve Seim Ensemble og No Spaghetti Edition varierer Haltli uttrykk fra fri improvisasjon til såre klanger og folkemusikk.
At Haltlis platedebut "Looking on Darkness" lanseres på det særdeles annerkjente tyske selskapet ECM er i seg selv en større sensasjon enn nominasjonen til årets Spellemannspris - selv om også det settes pris på av den unge akkordeonisten, som takker høflig og forsiktig når Ballade ringer for å gratulere:
- Takk, det er jo kjempehyggelig å bli nominert - det betyr veldig mye for meg å få denne annerkjennelsen etter at platen min bare har vært ute i en knapp måned, sier Haltli, som også har fått fine kritikker i både norsk og utenlandsk musikkpresse.
Ved å fri akkordeonet fra tradisjonsbåndene, og benytte det til samtidsmusikk såvel som eksperimenterende frijazz, opphever Haltli genregrensene til trekkspillmusikk, kan få et helt nytt møte med instrumentet under Haltlis traktering:
- Akkurat det er jo veldig hyggelig å høre, så tusen takk - men mesteparten av den musikken jeg spiller henvender seg heller ikke til det tradisjonelle trekkspill-publikummet - de synes nok det jeg driver med er ganske utradisjonelt. Jeg er mer opptatt av å sette trekkspillet inn i en samtidsmusikalsk sammenheng, men uten å være eksluderende - presiserer Haltli, som mener at samtidsmusikkmiljøet selv må ta en del av skylden for at de oppfattes som elitistiske:
- Jeg har absolutt ikke noe ønske om å begrense mitt eget publikum ved å være sær. Selv om musikken min kanskje krever en del mer enn en pophit på radioen, skal det være fullt mulig å få noe ut av det så lange man er glad i musikk og tar seg litt tid til å lytte, mener Haltli.
Selv mener han at konkurransen han står overfor om samtidsmusikk-klassens Spellemannspris er knallhard:
- Det blir nok ingen selvskreven seier på meg her, nei. Både Oslo Strykekvartett og Truls Mørk er superbra musikere, så det er artig å bli nominert sammen med dem når jeg spiller et såpass utradisjonelt instrument innenfor genren, avslutter Frode Haltli.
