Det norske metalbandet Susperia trodde lykken var gjort da de fisket i land en platekontrakt med det store, tyske selskapet Nuclear Blast. Det var den ikke, og nå, etter to plater på metallgiganten, sliter de seg ut av kontrakten fordi de føler seg grovt nedprioritert. Susperia er ikke alene. Hvert år forteller nye band om hvordan de blir lagt på is av selskaper som ikke vil satse, men som likevel nekter å løse dem fra kontraktene. Spørsmålet blir dermed: Driver platebransjen rovdrift på undergrunnen?
Alle band drømmer om å gjøre det stort i utlandet, og Susperia er intet unntak. Bandet har allerede opparbeidet seg en solid tilhengerskare i Europa, og man skulle dermed tro at plateselskapet deres ville fortsette å pushe dem, men den gang ei.
- Vi ble som så mange andre rammet av "lite band på stort selskap"-syndromet, sier bandets vokalist, Athera. Han har lite til overs for måten Nuclear Blast har behandlet dem på. - Vi signet til Nuclear like etter at trommisen vår hadde sluttet i Dimmu Borgir. Tilknytningen til Dimmu var selvsagt et godt selling point, men vi ble forsikret om at det var musikken som var viktig. De lovet oss gull og grønne skoger, og når det dreide seg om den første skiva vår, så var det ikke så verst - selskapet satset greit, og vi fulgte opp med turnering. Skiva solgte også godt, men da vi kom med andreskiva vår, ble vi likevel satt på hylla for å støve ned. Vi hadde ikke "breaket" stort nok, og dermed var de ikke interessert i å legge mer penger i oss. Det som er spesielt, er at de holdt på kontrakten likevel - vi kunne bare ikke få turnert eller gitt ut plater. Til slutt klarte vi heldigvis å komme oss ut av kontraktsforholdet. Hadde vi ikke gjort det, kunne vi ha blitt stående på støv-hylla til Nuclear Blast leeeenge.
Susperia er ikke det eneste bandet som har slitt med vanskelige selskaper og nedprioritering. Det tyske bandet Evereve har i flere intervjuer fortalt om de samme problemene, og man hører stadig om nye band som enten sitter fast i kontrakter som hemmer dem, eller som blir kastet ut av selskaper etter å ha blitt "brukt opp".
- Det virker som om lista for satsning ligger ekstremt høyt, og at selskaper som Nuclear Blast signer mange band bare for å få kontroll over et markedssegment, forteller Athera. - Jeg tror det handler om makt, markedskontroll, vekst og kynisk utbytting. Selskaper som er store nok signer band, tester markedet med en skive eller to, for så å enten kaste bandet ut igjen, eller holde på det fordi det gir dem større kontroll over markedet.
Lars Chr. Fjellstad jobber med kontrakt- og musikkjuss i GramArt. Han forteller at selskapet får mange henvendelser fra band som sitter fast i kontraktsforhold de ikke kommer seg ut av, og at det ikke er uvanlig at aktører holder på band selv om de ikke ønsker å satse på dem.
- Plateselskapene er i bransjen for å tjene penger, så at det forekommer rovdrift, det er helt klart, sier han, og forteller at artisten nesten alltid er den svake part i et kontraktsforhold. - Dersom artisten ikke er svært stor, er det selskapet som dikterer det meste, og det er faktisk ikke noe typisk undergrunnsfenomen at artister blir sittende fast i ufruktbare kontraktsforhold - det som ofte skjer, særlig i metallscenen, er at undergrunnen kommer opp i majorselskapenes liga, og dermed kommer de typiske "major-problemene" til. Vi får ofte inn saker her på GramArt hvor et band-/selskapsforhold har snudd seg i løpet av en kontraktsperiode - selskapet vil ikke satse mer på bandet, men de vil heller ikke slippe det. Man kan bare spekulere i grunnene, men det er klart at det finnes både økonomiske og kontrollmessige perspektiver her. Det er vel kanskje slik at selskapene ikke vil bruke mer penger, men likevel vil ha kontroll, og noen ganger kan kontroll bety å legge et band på is. Selskapet taper ikke stort på det, men det gjør selvsagt bandet.
Flere artister Ballade har vært i kontakt med, bekrefter problemene Lars Chr. Fjellstad og Susperia omtaler, men sier at det kan være vanskelig å bevege seg rundt dem. Det er enighet om at man som uetablert artist er svak i forhold til plateselskapene, og at man i en kontraktsituasjon bør ha is i magen, bruke det man har av sunt vett og ikke minst den juridiske hjelpen organisasjoner som GramArt kan gi. Ballade har vært i kontakt med Nuclear Blast for å få deres syn på saken, men selskapet ønsker ikke å uttale seg.
