Hva er idealvekten til en plateanmelder? To kilo - med urne. Det var noe av det som frem da Det norske studentersamfund inviterte til debatt rundt kritikernes rolle sist onsdag. Ballade-leser Jakob Berg rapporterer fra et møte som vel aldri gikk helt i dybden, men som i det minste avslørte at VGs Stein Østbø aldri leser Englands ledende musikkavis. Ballade gir deg for øvrig også kritikernes egne terningkast fra debatten.
Av Jakob Berg, informasjonsmedarbeider og musikkskribent
Det norske Studentersamfund startet høstens onsdagsdebatter med en debatt om plateanmeldere - nådebegavede orakler eller overbetalte storkjefter?
I forbindelse med Studentfestivalen i Oslo var debatten lagt til festivalteltet på Blindern. Der møtte Stein Østbø fra VG, Torkil Baden, plateanmelder i NRK P2 og tidligere leder av Norsk Kritikerlag, doktorgradsstipendiat i musikk ved Universitetet i Oslo, Odd Torleiv Furnes, samt musiker Aslag Guttormsgaard for å diskutere blant annet hva det er som gjør et menneske bedre kvalifisert enn et annet til å bedømme musikk. Finnes det kriterier for god musikk og har plateanmeldere fått for stor makt?
Odd Torleiv Furnes brukte sitt innledende innlegg til å angripe kveldens hoggestabbe Stein Østbø for hans rosende omtale av The White Stripes og annen slik upolert og uproff rock. Furnes mente White Stripes er like dårlig som hvilket som helst norsk fritidsklubb-band og at koblingen mellom sosial preferanse og musikalsk preferanse blir helt feil.
Torkil Baden fortalte at for mange er idealvekten på en kritiker gjerne er to kilo - med urne. Baden argumenterte for at kritikk er nødvendig. - Jeg tror på kvalifisert og uavhengig kritikk. Under trykket av all markedsføringen av musikk er kritikeren en veileder, den siste skanse mot kommersialismen, sa Baden til et publikum som til tider dessverre var mer opptatt av å kjøpe øl og prate selv enn å høre etter på debatten.
Baden mente at det som gjør en anmelder kvalifisert er hans referanser, bredde og begrunnelse for de dommene han faller. Baden formanet også publikum til å være kritiske til kritikken og minnet om at det finnes utdannelser også for kritikere, både innenfor rytmisk og klassisk musikk.
- En kritiker må være oppdatert og utdannet og ha opplevd å få kritikk selv - han bør vite hvor hardt det kan være å få dårlig kritikk, sa Torkil Baden.
Musiker Aslag Guttormsgård mente at de fleste leserne gir blaffen i om kritikerne er kvalifiserte til å skrive det de gjør.
- Det som betyr noe er hva som faktisk blir skrevet. Musikk er bare en følelse, det er den kritikerne skal formidle. Og dette skal vi sitte og lese. Folk er veldig opptatt av dette, og derfor må det tas alvorlig. Det kjipe er at en dårlig anmeldelse kan gjøre at noen som hadde hatt stor glede av en plate aldri får hørt den, mente Guttormsgaard. Men han påpekte at det er enda verre å ikke bli anmeldt enn å bli slaktet, og at anmeldere dermed har en plikt til å omtale også mindre artister som ikke de store plateselskapene dytter på dem.
Stein Østbø argumenterte for sitt virke og sin anmelderstil med at musikkonsumentene ikke er interessert i det sosiologiske fenomenet bak musikken, men at de vil oppleve følelsen av musikken.
- Jeg vil dele følelser. Og meninger skal elskes eller hates. Likegyldighet er det verste, mente Østbø. Han mente at grunnen til at plateanmelderne i Akersgata har fått større makt er fordi fagpressen har forsvunnet, men også fordi anmelderne har blitt mer skolerte og bedre i sitt fag.
Hva skal så en plateanmeldelse inneholde? Baden kom med fem S-er som han mener må være med:
Den skal være skarp og tydelig
Den skal være saklig - meningene må begrunnes
Den skal være subjektiv - personlig engasjement er viktig
Den skal være satt i en sammenheng
Den skal være spenstig - bra, forståelig, interessant, morsom.
Østbø, på sin side, mente at kunnskap var det viktigste trekket for en god anmeldelse.
Guttormsgaard hevdet at evne til å forstå sjangeren var nøkkelen til en god anmeldelse. Hva er det som blir formidlet? For å kunne gi en plate rettferdig kritikk må man ha god kjennskap til sjangeren fra før av.
Etter de innledende innleggene var det åpent for spørsmål fra salen og debatt, men på dette tidspunkt var promillen kommet så høyt hos publikum at det ble vanskelig å høre hva debattantene sa. Ett innlegg var likevel verdt å merke seg, og det var fra en student som i forbindelse med en oppgave hadde sammenliknet anmeldelser i New Musical Express (NME) med hva Stein Østbø skriver om de samme artistene i VG. Studenten mente å ha funnet påfallende mange likhetstrekk. Stein Østbø påsto at han ikke leser NME.
På diskret oppfordring fra Ballades utsendte ble paneldeltagerne bedt om å gi terningkast til debatten.
Stein Østbø ga da debatten en sterk firer, Torkil Baden ga rammen for debatten null, panelet en sekser og publikum en sekser. Aslag Guttormsgaard ga henholdsvis en toer og en sekser, mens Odd Torleiv Furnes kastet terningen til en jevn treer.
Jakob Berg er informasjonsrådgiver i Studentsamskipnaden og musikkskribent. Han er fast kommentator/kronikør i Fædrelandsvennen, og også journalist i Natur & Ungdom-magasinet Putsj.
