Årets fjerde Edvard-pris ble delt ut under Essensfestivalen i Fredrikstad i helgen. Den gikk til Sinikka Langeland for albumet "Runoja - Runesanger frå Finnskogen", som Edvard-juryen omtaler som "et uforutsigbart album som både tekstlig og musikalsk beveger seg i grenseland. Sammen med fremragende musikere beveger Langeland seg i et landskap der få har vært før, med en nærhet og en enkelhet som trollbinder lytteren."
Sinikka Langeland ble tildelt TONOs EDVARD-pris under Essens-festivalen i Fredrikstad 24. august. Hun fikk EDVARD-prisen for sitt album "Runoja - Runesanger frå Finnskogen", og prisen ble overrakt av TONOs direktør Cato Strøm ved en utekonsert på øya Isegran midt i Glomma.
Denne fjerde EDVARD i TONOs jubileumsår 2003 ble delt ut i klassen "Musikk i grenseland". Prisen består som kjent av et diplom, 40.000 kroner, og det unike EDVARD-trofeet.
Her er juryens uttalelse om verket:
"Sinikka Langeland har med "Runoja" laget et uforutsigbart album som både tekstlig og musikalsk beveger seg i grenseland. Gjennom å kombinere og bearbeide tradisjonelle melodier har hun skapt verk som står på egne ben, og hennes gjendikting av de gamle finske runetekstene til finnskogdialekt bygger opp under dette. Det er en ærlig plate med et genuint ønske om å formidle innholdet. Sammen med fremragende musikere beveger hun seg i et landskap få har vært før henne med en nærhet og en enkelhet som trollbinder lytteren."
Ballade gratulerer naturligvis med prisen, og bringer i den forbindelse videre introduksjonen til Sinikka Langeland, slik den er formulert i samarbeid med Finnskogen Kulturverksted på hennes egne hjemmesider, sinikka.no:
Sinikka Langelands sanger har ofte tema "mennesket i naturen" uttrykt gjennom folkepoesi eller ny lyrikk. Hun arrangerer og komponerer inspirert av Finnskogens rike folkemusikktradisjoner og har fått fram både ukjente middelalderballader og skogsfinske runesanger.
Det er interessant å se perspektivet mellom den urgamle runepoesien og Hans Børlis moderne lyrikk, begge åndsverk av mennesker som har hatt et nært forhold til skogen. Det er ofte de samme bildene og symbolene som går igjen i poesien.
Sinikkas tonsettinger av Børli er blitt en viktig del av hennes repertoar, og på turné i utlandet synger hun ofte Børli i engelsk gjendiktning. I de senere årene er Sinikka blitt mer og mer opptatt av religiøse folketoner.
I samarbeid med organisten Andreas Liebig utforsker hun slektskapet mellom folkesangtradisjonens utforminger av de gamle salmene og J. S. Bachs koralbearbeidelser over de samme tonene.
Sinikkas folkesangstil er preget av både runesang, kveding og lokk og samtidig har hun en meget fri form som gjør sangen til en kanal for et sterkt personlig uttrykk. Kantelen er et finsk-ugrisk strengeinstrument og Sinikka spiller på en konsertkantele som har 39 strenger. Hennes sang og kantelespill er en helhet og mange har uttalt at det er som om hun synger gjennom instrumentet samtidig som hun går inn i seg selv.
Sinikka har vært musiker hele sitt liv og har samarbeidet med mange ulike kunstnere både innen musikk og teater. Hun har spilt inn fem solo-CDer og har deltatt på mange festivaler og turnéer i Europa, USA og Asia.
Sinikka har samarbeidet med musikere og sangere som Savage Rose, Annisette og Thomas Koppel, Dr. Subramaniam, Susanne Lundeng, Anders Jormin, Sinead O' Connor, Nils Økland, Anders Engen, Morten Halle, Annbjørg Lien, Gisli Helgasson, Mari Eggen, Knut Reisersrud, Jonas Fjeld, Agnes Buen Garnås, Eli Storbekken,Halvor Håkanes, Anne Marit Jacobsen, Johan Hedin, Mats Berglund, Petra Zilliacus, Anna-Kaisa Liedes, Per Anders Garnås, Outi Pulkkinen, Andreas Liebig, Arve Henriksen, Pål Thowsen og Bjørn Kjellemyr med flere.
