- Det Jon Øivind Ness påpeker er usedvanlig viktig, da det viser et typisk "norsk" problem, skriver Dagfinn Koch i dette innlegget. Han vektlegger viktigheten av faglig tyngde som utslagsgivende. - Naturvitenskapen har vært enorm på dette å kunne "popularisere" komplekse sammenhenger, men for å kunne gjøre det, må en ha en meget solid grunnlag rent faglig sett. Og det burde vært noe å tenke på for de selvoppnevnte musikkformidlerne, mener Koch.
Av Dagfinn Koch, Lübeck
Fra mitt ståsted her i Tyskland, har jeg bare fulgt debatten via Ballade. Det Jon Øyvind Ness påpeker er usedvanlig viktig, da det viser et typisk "norsk" problem.
Alt er "liksom" veldig fint så lenge en ikke forsøker seg på et kunstutrykk som ikke umiddelbart kan "oppleves". Og da opplevelse som konsum, og ikke opplevelse som en vei til forståelse.
Det er i Norge noe suspekt med alt som ikke "vi alle" kan delta i. Stein Mehren har i en sammenheng sagt, at det østlandske ordet "vårs" dekker dette; det er vårt, og det er oss. Og hvis det ikke er det, da er det elitært (som i en norsk kontekst er noe skrekkelig).
Og det er det som er essensen av Per Olav Reintons innlegg. Hans forståelseshorisont forutsetter troen på "vårs". Med en slik holdning vil samtidsmusikken forbli "lukket" for Reinton. Når det gjelder den oppmerksomhet literatur får - som Reinton er inne på, kan ikke den sammenlignes med seriøs musikk. De fleste lærer å lese på skolen, vokser opp med bøker og får en hvis innføring i literaturanalyse.
Seriøs musikk er noe helt annet: det er en stor fordel - nesten en forutsetning - at en selv er en habil musiker for å kunne forstå nyansene i det som blir presentert.
Norge har med tanke på hvor ung nasjonen kulturelt sett egentlig er, utviklet et fenomenalt kunstliv. Kunsten har vi, mens de formidlerene vi har, ikke klarer å holde tritt med det de skal formidle.
Dette kan ha sammenheng med "allround journalistikken"; er du først journalist kan du mene noe om det meste. Og derfor ikke ser nødvendigheten av kodefortrolighet for å kunne formidle avanserte kunstutrykk.
Det har jo vært en tradisjon i Norge hvor også komponister har vært formidlere i media: Pauline Hall, Arne Nordheim, Olav Anton Thommessen, Magne Hegdal, Rolf Wallin, Synne Schouen og Jon Øivind Ness.
Meg bekjennt er Eyvind Solås den eneste komponisten som nå er knyttet til NRK, etter at Synne Schouen sluttet.
Naturvitenskapen har vært enorm på dette å kunne "popularisere" komplekse sammenhenger, men for å kunne gjøre det, må en ha en meget solid grunnlag rent faglig sett. Og det burde vært noe å tenke på for de selvoppnevnte musikkformidlerne.
Når formidlerene ikke klarer å holde tritt
