Godt plassert i Chesterfieldstolene i Bibliotekbaren på ærverdige hotell Bristol, sitter Kristin Asbjørnsen og Jostein Ansnes og skal snakke om Dadafons nye plate "Harbour". Platen er i sin helhet spilt inn i deres eget studio, som de også har bygget (!) selv. I dette intervjuet snakker de om arbeidet i studio, deres samarbeid med Universal og om det å falle mellom flere musikalske stoler. - Alle er vi lekende musikere og trekker inn mye forskjellig inn i musikken vår. Men nå føler at vi nå har fått etablert Dadafon som en egen genre, det virker som om selv journalistene begynner å tenke mindre i båser, sier Asbjørnsen til Ballade.
Av Kyrre Tromm Lindvig
Det er gitarist Jostein Ansnes og vokalist Kristin Asbjørnsen som står for mesteparten av låtskrivingen.
– Imidlertid jobber vi mye sammen på øvingsrommet som band også. I tillegg har også cellist Øivind Engen bidratt med én låt og låten ”Beautiful” er et samarbeidsprosjekt mellom oss alle, basert på en trommegroove av trommeslager Kenneth Kapstad, sier Asbjørnsen.
- Avgjørende for hele låtskrivings- og øvingsprosessen er at vi tenker form og helhet hele tiden. Vi er kjent for utstrakt bruk av ostinater og sammenfletting av melodier, men vi slenger dem ikke sammen og ser hva som skjer. Vi tenker form på et relativt tidlig stadium, forklarer Ansnes.
De forteller videre at de innad i låtene pleier å kombinere en relativt enkel vers/refreng-struktur sammen med større åpne strekk imellom.
– Våre ostinater er ofte enkle og naive hver for seg, men når de klinger sammen danner de et komplekst musikalsk flettverk. Dette er noe som vi har fått ved å la oss inspirere av så forskjellige kilder som afrikansk musikk, Brian Eno og King Crimson, sier Ansnes.
Dadafon spilte over 40 konserter i både inn – og utland fjor. De opptrådte både på jazzklubber, rockescener, studentkroer og kulturhus. De innrømmer at det faktum at deres musikk ikke er så enkel å sette i bås ofte har medført en viss problematikk.
– Vi har i rockesammenheng alltid blitt kalt et ”jazz” band, men vi har for eksempel aldri blitt intervjuet eller omtalt i Jazznytt. Vi faller litt mellom alle stoler, sier Asbjørnsen, som tilføyer at de i utlandet faller i helt forskjellige båser i forhold til det de gjør her hemme. – I Frankrike merker folk seg vår ”world music”-dimensjon, da det er en mye mer integrert del av popmusikken der nede. I England blir vi derimot kalt jazz, der viste det seg å være vanskelig for oss å bli regnet som et rockeband, forteller hun.
Mye på bakgrunn av dette er Dadafon er opptatt av å fremstå som et band som går utenom genrene.
– Det er skadelig å bli satt i bås noen ganger, det legger så mange føringer. Vi mener jo at vi kan nå frem til mange som ikke er kun interessert i rock eller jazz, sier Ansnes.
Mye av dette kan føres tilbake til at musikerne selv har bred bakgrunn.
– Alle er vi lekende musikere og trekker inn mye forskjellig inn i musikken vår. Men nå føler at vi nå har fått etablert Dadafon som en egen genre, det virker som om selv journalistene begynner å tenke mindre i båser, det er i alle fall mindre spørsmål om det, sier Asbjørnsen.
Når bandet på mandag 8.mars slipper sin nye plate ”Harbour” er det den fjerde i rekken og den første som blir sluppet på Universal. Mye av grunnen til dette er at de ønsket å ha muligheten til å ha et distribusjonsnettverk utenfor Norge også.
-Og så likte Yngve Næss i Universal musikken vår veldig godt, forteller Ansnes, som betoner at de som band har drevet hele prosessen, helt fra bygging av eget studio til innspilling, mixing og produksjon, på egen hånd.
– Vi bestemte oss i fjor sommer for at vi skulle utgi en ny plate til våren. Og slik ble det, sier Asbjørnsen, som betoner at det å være med på absolutt alle aspekter av en plateproduksjon er en meget anstrengende og omfattende prosess.
- Nå er jeg sliten og ikke minst føler man seg veldig sårbar når platen skal ut og bli anmeldt. Men vi skal ut på veien snart, og det å spille live gir oss masse ny energi. Og vi er veldig stolte av plata vår. sier hun.
Både Asbjørnsen og Ansnes er enige om at det å jobbe i studio og det å være live-band begge er viktige aspekter for Dadafons utvikling.
– På denne platen jobbet vi mye med å spille inn låter som vi har spilt live fra før. Det er en veldig lærerik erfaring, for plutselig hører man ting på helt andre måter, man hører ting som må kuttes ut, hva det er for mye av og sånn videre. Man får seg en del smekk over fingrene når kommer i studio, men man lærer også å finne rollene de forskjellige instrumentene skal ha på hver låt, sier Ansnes.
Asbjørnsen vektlegger at selv om det kan være slitsomt å kontrollere hele utgivelsen selv, så var dette helt avgjørende for å Dadafons siste utgivelse.
- For å si det slik, hvis vi ikke hadde gjort den jobben vi nå har gjort, så hadde det ikke blitt noen utgivelse. Ellers så kan det at det er flere aspekter ved prosessen, alt fra låtskriving, tekstjobbing, øving og innspilling til miksing og det rent administrative, ofte være stimulerende.
- Jeg bruker masse energi og arbeider hardt med hvert kunstneriske ledd, men jeg synes variasjonen mellom forskjellige arbeidsoppgaver kan være stimulerende for å holde koken, avslutter Asbjørnsen, før hun og Ansnes løper av gårde for å rekke å spille en mini-konsert i kantinen til sitt plateselskap Universal.
Komplett turnéoversikt finner du på bandets egne hjemmesider.
