For musikkinteresserte med barn har Blårollinger vært et av de mest kjærkomne søndagstilbudene i hovedstaden. Sist søndag startet en ny sesong, med elektronikk-duoen Nils Olav Johansen og Thomas Strønen som vertskap for anledningen. I tiden fremover kan små og store se frem til opptredener med bl.a. Tone Hulbækmo, Hans Fredrik Jacobsen, Stian Cartstensen, BaJazz og SPUNK. Kanskje kommer Jeg og kammeraten min også.
Av Arvid Skancke-Knutsen
Blårollinger startet opp i oktober 2002, og avdekket et ganske stort behov fra starten av. Og selv om besøkstallene har variert litt, har mange hundre barn i Osloområdet hatt små og store musikalske opplevelser i det industrielle lokalet til Blå ved Akerselva.
Det musikalske tilbudet har strukket seg fra folkemusikk og visesang til elektroniske lydeksperimenter tilpasset barn, ofte med rom for deltagelse fra de minstes side. Så også sist søndag, da Nils Olav Johansen (gitar/vokal/elektronikk) og Thomas Strønen (trommer/elektronikk) foretok en forundringsreise gjennom lyder som omgir oss alle i hverdagen - fra rennende vann til musikkvignetter fra TV.
Blårollinger er et idealistisk tiltak, som i mai og juni måtte redusere sin virksomhet, grunnet manglende bevilgninger fra Oslo kommune. Derfor er det desto hyggeligere at tilbudet nå er tilbake, med mange kvalitetsnavn på programmet.
Artistene som den nærmeste tiden skal stå på scenen under Blårollinger, blir presentert på følgende måte av arrangørene:
26. september: Humlens flukt
Ellinor Grønset - fiolin
Beate Brox - perkusjon
Hvorfor flykter humlen? Hva kan humlen være redd for? I en fartsfylt og spennende forestilling full av sang og musikk får barna være med og oppklare mysteriet. Med nær kontakt til musikerne deltar de i humlens opplevelsesrike ferd. Stadig nye dyr dukker opp fulgt av en sang, noe å lytte til eller en lyd som må lages. Barna engasjeres som aktive deltakere i det som skjer og får et inspirerende møte med en blanding av klassiske stykker og kjente barnesanger/vers.
10. oktober: Spunk (samarbeid med Ultimafestivalen)
Spunk er sammensatt av fire unge musikere som har som hovedmål å spille den musikken de syns er den fineste i hele verden. Dette gjør de ved å bruke improvisasjon som utgangspunkt. For å finne de klangene og lydene de ønsker å bruke tar de, i tillegg til hovedinstrumentene, biinstrumentene og elektronikk, en rekke lydkilder som i andre sammenhenger ikke blir regnet som musikkinstrument i bruk. Det kan være bremseskiver, jernbolter, muttere, jernbaneskinner, fønere, brødristere, radioer, vekkerklokker, elektrikerrør, armeringsjern og epilatorer. «Vi har et anarkistisk forhold til lyd», sier SPUNK.
24. oktober: BaJazz
Dag Einar Eilertsen - trombone
Olaf "Knerten" Kamfjord - bass
Helge Christensen - trommer
BA-JAZZ er en produksjon som baserer seg på den skandinaviske barnesangtradisjonen uttrykt innenfor rammen av "rytmisk musikk" eller "rock/pop" utgave. Dette blir en morsom produksjon med rutinerte musikere.
7. november: I gamle hatter bor mye latter
Tone Hulbækmo - sang, harpe, lyre og trøorgel
Hans Fredrik Jacobsen - fløyter, sekkepipe, torader og gitar
Håvard Dahl - trommer og rytmeinstrumenter
Tone Hulbækmo og Hans Fredrik Jacobsen åpner lokket på sin musikalske skattkiste. De to musikerne har - ved siden av å ha ørene rettet mot egen musikalsk arv - vært ute i den store verden. De har samarbeidet med musikere fra fjerne himmelstrøk som India, Afrika, Kina og Brasil - noe denne konserten bærer vitnesbyrd om.
Multiinstrumentalisten Stian Carstensen spiller like gjerne trekkspill som sekkepipe eller fiolin. Han er ett oppkomme av musikalsk gjøgleri som han presenterer med stor instrumentalteknisk dyktighet. Han har stor kjærlighet for musikk fra Balkan, som er en sentral del av repertoaret til bandet Farmers Market. En konsertopplevelse der musikanteri, driv, fart og humor er viktige ingredienser. Trifon Trifonof tar med glede imot invitasjonen fra Stian.
5. desember: "Meg og kammeraten min"
Håkon Gebhardt - banjo, gitar, sang og mye mer
Martin Hagfors - gitar, bass, gitarmandolin, sang og veldig mye mer
"Meg og kammeraten min" spiller "trash grass-musikk". De ble kastet ut av musikalsk barnehage fordi de bråkte for mye. De måtte slutte i koret fordi de sang for høyt. De prøvde å spille andres sanger, men klarte det ikke. Men å spille å synge ville de ikke slutte med. Siden "Meg og kammeraten min" ikke hadde andre å spille og synge sammen med, begynte de å spille sammen. Sangene har de laget selv og instrumentene de spiller på er mange, både rett og feil, opp og ned, fram og tilbake med banjo, gitar, mandolin, fele, kazoo, lekepiano, bass, rytmeinstrumenter, eggdeler, ukulele, radio, båndopptager og mye mye mer.
Sangene "Meg og kammeraten min" spiller er inspirert av musikk fra Amerika og Skjeberg, Irland og Sigdal, Norge og Portugal, Argentina og Romsdal, Finland og Toten, England og Hadeland, Frankrike, Moss og Romerike og mange andre land og riker. Musikk er lek med instrumenter, historier og ord og "Meg & kammeraten min" er derfor tilhengere av både kjærlighet, toleranse og bevegelse i deres musisering.
"Meg og kammeraten min" har med kjæresten til kammeraten min. Hun er overheadkunstner, over-hode-kunstner. Kjæresten jobber med overhead som medium for skyggeteater, lysshow og underbygging av historiene til sangene som blir spilt. Enkle teknikker i nye sammensettinger.
Blårollinger gjør oppmerksom på at den siste forestillingen ikke er 100 prosent spikret ennå.
Blårollinger ruller igjen
