I år fyller oratoriekoret Cæciliaforeningen 125 år, og på deres jubileumskonsert vil de urframføre Knut Nystedts "Reach out for Peace". Dette vil ifølge komponisten bli det siste verket fra hans hånd som blir urframført. Ballade besøkte Nystedt for en kort samtale om det nye verket, og om hans lange komposisjonsvirksomhet. - Stykkets tittel er jo brennende aktuelt i våre dager med all krig rundt i verden, sier Nystedt. - Hele verket er egentlig et rop til Gud om fred mellom mennesker og nasjoner.
Av Aksel Korbøl
Hos Knut Nystedt blir jeg ønsket velkommen med et fast håndtrykk, og vist inn i en stue hvor et flygel har den mest sentrale plassen.
Veggene er dekket med plakater og bilder fra en lang og innholdsrik karriere. I de siste drøye femti årene har Nystedt vært en markant skikkelse i norsk musikkliv som komponist, dirigent og organist, dette blir subtilt illustrert på veggene i Nystedts arbeidsrom. Opuslista består av 181 nummer, og i tillegg har Nystedt en rekke mindre komposisjoner og arrangementer som ikke er blitt gitt opusnummer.
Når jeg spør ham om han har noen verk som han setter spesielt høyt i sin store produksjon, er han i førstningen nølende, men trekker til slutt fram "De Profundis" som en mulig kandidat.
- Dette verket var i grunnen radikalt den gangen det kom, fordi det var første gangen en norsk komponist benyttet grafisk notasjon. Koret skulle synge tette klusterklanger som var vanskelig å notere med noter. Derfor lagde jeg rektangler som gikk tvers over notesystemet for å notere klangene.
Det er den radikale siden, men du har jo en stilmessig mangslungen produksjon.
- Jeg begynte jo som nasjonalromantiker, og det var under krigen, for da måtte man jo være norsk. Derfor baserte jeg mye på norske folketoner og lignende. Da freden kom ble dette for snevert, så da gikk jeg inn i en neoklassisk periode, en mer nøktern stil som hadde mer med selve teksten å gjøre. Etter det kom 60-årene med den radikale musikken hvor jeg hadde flere verk. Etter 60-årene har jeg gått tilbake igjen til det mer romantiske, men vel å merke ikke til det nasjonalromantiske, sier Nystedt.
Det er flere norske komponister som synes å ha lignende stilmessig utvikling som Nystedt, og kanskje spesielt Egil Hovland.
- Egil Hovland og jeg var blant de første som begynte å skrive evangeliemotetter til kirkeåret, og vi skrev begge radikale verk på 60- tallet, påpeker Nystedt. I den forbindelse forteller han en anekdote om en episode fra en del år tilbake: En søndag hørte Nystedt en motett i en radiogudstjeneste, og fortalte sin kone at det måtte være en Hovland-komposisjon. Programverten opplyste imidlertid at det var en av hans egne komposisjoner. Så sammenfallende var altså deres stil på et tidspunkt at Nystedt selv blandet de forskjellige komposisjonene.
Hvordan komponerer du så i dag, er det slik at du føler deg fri til å plukke litt fra alle de stilene du har vært innom som komponist tidligere?
- Det er mer det klanglige som opptar meg. Klangenes farge i seg selv er hovedtingen.
Nysteds produksjon spenner også vidt med tanke på omfang, kompleksitet og vanskelighetsgrad. Nystedt ga da også utrykk for at det har vært viktig for ham å favne vidt, og treffe et bredt spekter av musikere med sin produksjon.
Førstkommende søndag vil verket "Reach out for Peace" bli urframført i trefoldighetskirken i Oslo.
- Stykkets tittel er jo brennende aktuelt i våre dager med all krig rundt i verden. Hele verket er egentlig et rop til Gud om fred mellom mennesker og nasjoner. Teksten er av Fred Kaan som bor i England og som jeg har skrevet mange fredsverk sammen med. Han er en ekte fredsforkjemper, sier Nystedt.
Et av verkene de har skapt sammen er "Magnificat for a new millenium", som ble urframført under verdensutstillingen i Hannover år 2000. Deres siste samarbeid, "Reach out for Peace", har fem satser og den siste satsen har hentet teksten fra Davids 150. salme. Verket er skrevet for sopransolo, blandakor og orkester.
Du har selv uttalt at dette er det siste verket som vil bli urframført.
- Ja det er vel riktig, men jeg skrev det faktisk i 2001. Jeg fikk bestillingen tidlig, og det var en veldig spennende bestilling å få.
Er det med vemod du nå avslutter komponeringen?
- Ja det er jo det, men siden synet er blitt så dårlig kan jeg ikke komponere mer.
Allikevel må det vel sies at du har jobbet langt utover forventet pensjonsalder. Hvordan har du maktet å holde motivasjonen og kreftene oppe i så mange år?
- En god del av mine verker er basert på det kristne budskap. Det er det jeg gjerne vil forkynne til menneskeheten. Der ligger en god del av motivasjonen, men som Klaus Egge sa en gang: komponister pensjonerer man ikke. Men når så synet er blitt så dårlig er det plutselig en helt annet situasjon. Da stopper samtidig også inspirasjonen opp. Det henger sammen.
I år 2005 vil Nystedt runde 90 år, og antagelig vil det markeres på flere hold og av mange aktører i norsk musikkliv. Nystedt forteller at han synes det er spesielt hyggelig at hans jubileum ikke bare vil bli markert av norske musikere.
- Jeg blir jo 90 år i september neste år. I forbindelse med jubileet har jeg blant annet fått en telefon fra Via Nova koret i München og deres dirigent Kurt Suttner. De ville gjerne komme til Oslo å gi en konsert med mine verker. De har satt opp til dels krevende verker også. De vil komme til Oslo i september. Jeg har også fått høre at det vil bli arrangert en konsert med mine verker i Sveits. Det er i tillegg flere steder i verden hvor det vil bli jubileumskonserter til neste år, kan Nystedt fortelle.
Til slutt viser Nystedt fram et håndskrevet manuskript som viser seg å være hans selvbiografi. Den har tittelen "Dette er mitt liv" og den planlegges utgitt i forbindelse med feiringen neste år. Så selv om Knut Nystedt har måttet slutte å komponere, og det ikke vil komme flere nye verk fra hans hånd, vil vi høyst sannsynlig høre mer fra ham de neste årene.
Knut Nystedts siste urframføring
