Dirigent Tone Bianca Dahl tar her opp tråden fra ordvekslingen mellom Torbjørn Dyrud og komponist Lasse Thoresen. Hun mener at Dyrud kunstig deler opp komponistene i to klasser, der "kor-komponisten" beskrives som en "ivrig kirkemusiker som begynner øverst på arket". - Jeg begynner å lure på om Dyrud har urent mel i intensjonsposen, og på om han har noe mel overhodet, skriver Dahl i dette debattinnlegget.
Av Tone Bianca Dahl, dirigent
Torbjørn Dyruds artikkel om korkomposisjon er i følge ham selv et forsøk på ”publisert undring og subjektiv folkeopplysning”. Han undrer seg over at Lasse Thoresen spør seg hvorvidt han har rent mel i motivasjonsposen, noe han finner ubehagelig.
Jeg leste artikkelen til Dyrud med interesse, så etter hvert irritasjon og til slutt forvirring. Jeg ble såpass forvirret at jeg satte meg ned for å analysere hva Dyrud egentlig ville si i denne artikkelen. Det jeg klarte å komme fram til, var at han ønsker
å skille mellom ekte og uekte komponister
at ekte komponister skal skrive mer for kor, på en bedre, nyere og mer spennende måte
at vi trenger et profesjonelt kor til å fremføre denne musikken
Det er et bra utgangspunkt. Og det er relevante, spennende temaer som det er helt riktig at blir satt lys på. Problemet oppstår idet artikkelforfatteren benytter seg av eplekjekke, subjektive uttalelser, generaliseringer og ironiseringer om personer og yrkesgrupper. Det er ikke slik at man kan skrive hva som helst, under dekke av at det bare er ment som ”subjektiv folkeopplysning”.
For eksempel skrives det at vi har to typer komponister i Norge i dag.
Det er den utdannede komponist-komponisten, som ikke skriver for kor, og når han gjør det, skriver han tradisjonelt og ikke nyskapende.
Så er det kor-komponisten, som gjerne er en ivrig kirkemusiker som begynner øverst på arket og venter spent på hva som skal skje. Her er visstnok Jaakko Mäntyjärvi et hederlig unntak. En finsk komponist, riktignok.
Da lurer jeg på : Hvem er disse uekte komponistene som skriver for kor, hvem er disse ivrige kirkemusikerne? Han mener vel ikke Nystedt, Kverno og Hovland?
Fordi påstanden ikke begrunnes, og fordi artikkelen inneholder flere lignende generaliseringer og ironiseringer, begynner jeg som leser å undre meg på om Dyrud har skjulte intensjoner bak det han skriver, og jeg blir forvirret på hva som egentlig forsøkes formidlet.
Jeg begynner å lure på om han har urent mel i intensjonsposen, og på om han har noe mel overhodet. Det er selvsagt ubehagelig. Men skriver man flåsete og subjektivt, er dette en slutning leseren kan trekke.
Når artikkelen så avsluttes med at det i Sverige er minst 7 navngitte kor, bare i Stockholm, som er ”på det Norske Solistkors nivå eller over”, undrer jeg meg enda mer. Hvordan kan han påstå noe slikt? Hvem har målt disse korene med et slags nivåmålingsinstrument og trukket en slik slutning? Hva er nivå, hvem definerer det?
Hvis man offentliggjør en subjektiv mening, er det en fordel at dette kommer fram. I det en mening fremlegges som en sannhet, er det ikke til å undre seg over at det kommer reaksjoner.
Tone Bianca Dahl har studert kordireksjon med Terje Kvam og Arnulv Hegstad ved Norges Musikkhøgskole og avla diplomeksamen i 1991. I tillegg er hun utdannet sanger (sopran) ved Musikkonservatoriet i Stavanger og i pedagogiske fag ved Kodaly-instituttet i Ungarn. Hun arbeider som freelance dirigent og sangpedagog og er dessuten ansatt i undervisningsstilling i kordireksjon ved Norges Musikkhøgskole.
