Hva har en norsk hardingfele og en svensk nyckelharpa, 1905 og Stavanger Symfoniorkester til felles? Jo, de er stikkord for en sjelden begivenhet på abonnementskonserten i Stavanger Konserthus idag, torsdag 26. mai. I anledning jubileet for unionsoppløsningen 1905 har komponisten Lasse Thoresen på bestilling fra Stavanger Symfoniorkester skrevet en konsert for hardingfele, nyckelharpa og orkester. I denne artikkelen beskriver Thoresen selv verket, som symboliserer kulturelt samarbeid mellom to broderfolk som skilte lag på fredelig vis for 100 år siden.
Hardingfela kjenner de fleste som det mest typiske norske folkeinstrumentet, mens Sveriges nasjonalinstrument, nyckelharpan, er langt mindre kjent her i landet. Stavanger Symfoniorkester har i mange år hatt en svensk fiolinist ansatt, som også er en av Sveriges mest kjente utøvere på nyckelharpa. Hans Bjørkroth er derfor en selvsagt solist med orkesteret denne kvelden, sammen med Arvid Engegård på hardingfele. Ideen til en slik dobbeltkonsert kom også fra Hans Bjørkroth for flere år siden, og bestillingen er støttet av Norsk kulturråd.
Svensk og norsk folkemusikk
I og med markeringen av unionsoppløsningen består hele programmet på denne konserten av svensk og norsk musikk. Den svenske komponisten Franz Berwald skrev sin “Sinfonie Singulière“ i 1845, midt i den norske ”svensketiden”. Symfonien har et klart klassisk preg der det også finnes spor av en begynnende romantikk. Ganske annerledes klinger musikken til en norsk komponist ved navn Arvid Kleven som levde de 30 første år av 1900-tallet. Han oppnådde ikke særlig popularitet i sitt korte liv og hans ”Symfonisk fantasi” fra 1926 ble slaktet av kritikerne og aldri utgitt. Partituret er nå blitt rekonstruert gjennom et omfattende restaureringsarbeid som er gjort av orkesterets solofagottist, Robert Rønnes, slik at dette musikkverket omsider kan spilles igjen, 80 år etter det ble skrevet. Dirigent for konserten er Susanna Mälkki.
Kveldens urfremføring ”Broderfolkskonsert for hardingfele, nyckelharpa og orkester” er skrevet på bestilling av SSO av Lasse Thoresen. Han har tidligere latt seg inspirere av folkemusikk, og med to karakteristiske folkemusikkinstrument kan forskjeller og likheter mellom de to broderfolk bli lett hørbare. Thoresen påpeker at Sverige har vært en aktør på det europeiske kontinent og er således sterkere preget av den kontinentale kultur enn hva Norge har vært. På den annen side fikk Norge i 1814 en av de mest progressive grunnlovene. Kanskje enda mer hørbart er forskjellene i tidsoppfattelsen, hvor den norske har vært mer knyttet opp til den organiske verden fremfor klokke og kalender. Musikalsk avtegner dette seg i den fleksible tidsoppbyggingen i de gamle hardingfele-dansene halling og springar, mens de mer strikte og firetakts-mønstrede turdansene dominerer nyckelharparepertoaret.
Nyckelharpa er Sveriges nasjonalinstrument. Det er et instrument som i middelalderen var spredt over store deler av Nord-Europa, men Sverige er det eneste land som har en ubrutt folkemusikktradisjon på nyckelharpa. Instrumentet er et vanlig motiv i kirkemalerier fra middelalderen. På Ringve Museum i Trondheim finnes en nyckelharpa fra Vefsen i Nordland, bygget ca. 1650 og en av verdens tre eldste bevarte.
Solister og dirigent
Norges posisjon som selvstendig nasjon i 100 år bør ha gitt landet nok selvtillit til ikke å måtte bruke jubileumsmarkeringen til å forsterke en selvsentrert nasjonalisme. Som to voksne, likeverdige nasjoner kan man rekke hverandre hånden og gledes over likheter og forskjeller. Dagens store utfordringer til både Norge og Sverige er, så vidt jeg kan se, ikke lenger synlige i et nasjonalstats-perspektiv; de kommer bakveien inn i form av en stadig tiltakende materialisme og hedonisme."
Susanna Mälkki har de siste årene hatt stor suksess som gjestedirigent for orkestre som BBC Philharmonic, Avanti!, Lahti Symfoniorkester, Tokyo Symphony og Tokyo Philharmonic Orchestra. Fra sesongen 02/03 har Mälkki vært ansatt som kunstnerisk leder for Stavanger Symfoniorkester, med hovedansvar for det romantiske og det 20. århundres orkesterrepertoar. Hun dirigerte SSO på dets turneer til Berlin og Hannover i 2000 og Estland i 2004, og er også dirigent på den kommende turneen til Japan høsten 2005.
Susanna Mälkki startet sin musikalske utdanning som cellist ved Sibelius-Akademiet, ved Edsberg Musikkinstitutt og ved Royal Academy of Music i London. Fra 1995-98 var hun en av førstecellistene i Gøteborg Symfoniorkester, samtidig som hun begynte på dirigentstudier ved Sibelius-akademiet.
Hans Bjørkroth er født i Sverige, men har nå vært norsk statsborger i flere år. Han vokste opp i et levende folkemusikkmiljø i Dalarna i Sverige, begynte å spille nyckelharpa i 12-års alderen og fikk hederstittelen "riksspelman" bare 18 år gammel. Hans har vært solist med flere norske og svenske orkestre, og han har førstepris fra "Llangollen eisteddfod internationes" i Wales, en av de største folkemusikkonkurranser i Europa. Han har sin utdannelse som fiolinist fra Norges Musikkhøgskole og har vært fast ansatt i Stavanger Symfoniorkester fra 1986.
Fiolinisten Arvid Engegård er født i Bodø i 1963 og studerte både klaver og fiolin. Etter hvert fulgte fiolinstudier både i Norge, Østerrike og USA. Under sitt mangeårige engasjement som konsertmester i Camerata Academica Salzburg ble han sterkt preget av dets stifter Sandor Vegh, noe som fikk stor betydning for hans videre karriere. 1991-1997 spilte Engegård førstefiolin i den prestisjetunge Orlandokvartetten med base i Amsterdam og deltok i mange verdensomspennende turneer. Han er nå meget ettertraktet som fiolinsolist og er jevnlig invitert til å spille med orkestre bl.a. i Wien (Musikverein), Salzburg og London (Wigmore Hall) i tillegg til en rekke skandinaviske orkestre. Som dirigent har han hatt engasjementer i en rekke orkestre, bl.a. SSO, Sveriges Radios Symfoniorkester og Kringkastingsorkestret.
Rekonstruksjon
Konserten inneholder også et verk av den norske fløytisten og komponisten Arvid Kleven. Mottakelsen av hans musikk gikk fra velvillighet ved hans gjennombruddsverk, det impresjonistiske ”Lotusland” i 1922, til 1920-tallets største konsertskandale i Oslo ved fremføringen av ’Symfonisk fantasi’ 15.februar 1926. På disse få årene hadde Kleven beveget seg fra den franskinspirerte impresjonismen til den tyske ekspresjonismen. Kleven kom aldri til å benytte Schönbergs komposisjonsteknikk Hans tonespråk er nærmere Hindemith, men med den samstemte kritikerslakt som dette stykket oppnådde fra den nasjonalorienterte, konservative Oslopressen, var det ikke noe musikkforlag som ville trykke komposisjonen. Når vi i kveld får mulighet til å høre verket på nytt skyldes det et nitidig arbeid av en av musikerne i Stavanger Symfoniorkester, fagottisten og komponisten Robert Rønnes, som på grunnlag av orkesterstemmene med alle de endringer og rettinger som der var skrevet inn har rekonstruert partituret.
Lasse Thoresen orienterer om sitt verk i foajeen i Stavanger Konserthus før konserten. Urframføringen av "Broderfolkskonserten” sendes også direkte i NRK radio. Her ser du hele programmet.
Torsdag 26. mai i Stavanger Konserthus kl. 19.30 - en abonnementskonsert i Hovedserien
Dirigent: Susanna Mälkki
Solister: Hans Bjørkroth, nyckelharpa. Arvid Engegård, hardingfele
Konsertmester: Francesco Ugolini
FRANZ BERWALD (1796-1868)
Symfoni nr 3 i C-dur "Sinfonie singulière"
Allegro fuocoso
Adagio - Scherzo: Allegro assai - Adagio
Finale: Presto
ARVID KLEVEN (1899-1929)
Symfonisk fantasi op. 15 (restaurert av Robert Rønnes 2004)
LASSE THORESEN (1949)
Dobbeltkonsert for hardingfele, nyckelharpa og orkester
”En Broderfolkskonsert” op. 37 – bestillingsverk, urfremføring
Rammislagr
Kung och Knaverkarl
Så høgt, så djupt…
Her kan du lese Lasse Thoresens egne kommentarer og forklaring til Broderfolkskonsertens tre satser.
