Bård Torgersen vil ikke legge skylden på oppblomstringa av musikere som skriver bøker på noe «selvrealiseringshelvete». Han tror det rett og slett handler om en kunstnerisk demokratisering, gjort mulig av stadig billigere teknologiske løsninger. I andre del av Ballades intervju forteller musikeren og forfatteren også om de musikalske inspirasjonene som ligger bak debutromanen Alt skal vekk. - Jeg så boka for meg som en hardcore-skive fra 1984 med 25 kjappe låter som utgjør et hele. Et konsept-hardcorealbum fra Black Flag eller Minutemen.
Av Øyvind Holen
Anders Bortne, musiker i Whopper og mannen bak romanen Et bra band, la skylden på det han kalte «selvrealiseringshelvetet» da han skulle forklare hvorfor vi nå opplever at så mange musikere gir ut romaner – og omvendt for den saks skyld. Bård Torgersen, mannen bak musikalske prosjekter som SUPERskill, Masters ov Møh og 1349 Rykkinn, mener det ganske enkelt er snakk om en kunstnerisk demokratisering takket være ny og rimelig teknologi.
- Jeg vet ikke hva den generelle utviklinga kommer av, men for min del kan det enkelt forklares med ett ord: Macintosh. Man kan gjøre veldig mye ting med hjelp av en rimelig datamaskin i dag. Hvis man skulle lage film eller plate for 20 år siden, var det en omfattende prosess som krevde mye penger og teknisk ekspertise. Jeg har utstyr for kanskje 50 000 kroner hjemme, og det gjør meg i stand til å lage en plate, skrive en bok eller produsere en film.
Indie-forlag
Så hvorfor opplever vi ikke da den samme oppblomstringen av indieselskaper innen bokbransjen, hvor det fortsatt er de tradisjonelle forlagene som har hånden på rattet? I platebransjen derimot har indieselskaper hatt mye av føringen på nyskapningen gjennom store deler av 1990-tallet.
– Det er veldig rart, for i utlandet og spesielt i USA er det en større tradisjon for å være indie-forfatter. Spesielt i USA. En forfatter som Dave Eggers ga ut sin første bok på stort forlag, men oppfølgeren ga han ut på eget forlag nettopp fordi han ville være indie. På den annen side ser vi at forlag som H Press og Gasspedal blomstrer opp innen den smale litteraturen her hjemme, mens dagens bestselgere kommer fra nystartede forlag som Bazar og Piratforlaget. Det er ganske nytt, og har vel både med økonomi og at punk/indie-generasjonen hvor gjør det selv-holdningen er mer rådende er begynt å bli mer synlig i litteraturen også.
Uten gitarsoloer
Torgersen har latt musikkinteressen sin styre mye av stemningen, språket og fortellerteknikken i romanen. Han beskriver den som en bok uten gitarsoloer, med tett språk og korte kapitler - som bør inntas i én brukerdose.
- Jeg har hørt mye på musikk mens jeg har skrevet, for å få fram stemningene jeg er på jakt etter. Dessuten har jeg tenkt mye på både rytmikk og klang underveis, samt tempo og til og med instrumentering. Boka skal være hard, fort og tøff, med riff framfor soloer. Boka er bygd opp med korte kapitler, og jeg så boka for meg som en hardcore-skive fra 1984 med 25 kjappe låter som utgjør et hele. Et konsept-hardcorealbum fra Black Flag eller Minutemen.
Boka er dessuten gjennomsyret av ekko av alt fra black metal via Red Hot Chili Peppers til Phil Collins. Tekstbrokken «det er ikke en lyd å høre, bortsett fra en sirene som gradvis blir høyere,» kunne like gjerne ha vært en glemt tekstbrokk fra deLillos' «Hjernen er alene», mener journalisten.
- Hæ?! Jeg var faktisk på nippe til å låne «det er ingen andre her enn meg som puster» fra Jokke & Valentinernes «Midt i en drøm», og jeg har faktisk også hørt på «Hjernen er alene» underveis. Mulig det ligger noen ubevisste samplinger i teksten? Musikken er utvilsomt viktig i boka. Jeg lurte lenge på hvilken låt hovedpersonen og broren skulle spille i en scene, og kom hele tiden tilbake til Red Hot Chili Peppers. Hovedpersonen er utvilsomt en Red Hot Chili Peppers-mann. En ganske normal fyr som har hengt litt rundt, og gjort noen rare ting, men uten at det noen gang har gått verken skikkelig dårlig eller bra. Han er en vanlig fyr som omstendighetene tvinger til å bli mer og mer outsider, selv om han så gjerne vil tilhøre kollektivet. Problemet er at han ikke finner noe kollektiv han passer inn i, men bare reiser rundt i verden for å forsøke å finne et sted han kan være en del av. Det mest tragiske er at han veldig gjerne vil beholde nærheten til broren, som er hans nærmeste, men aldri klarer aldri å være ærlig og si at han faktisk trenger ham.
Zen-buddhisme og opphørssalg
Romantittelen er ikke en oversettelse av albumtitler fra Manic Street Preachers og Steely Dan (Everything Must Go), men er dels inspirert av zen-buddhisme og opphørssalg. Torgersen ønsket at fortellingen skulle få en tittel som var godt kjent for de fleste. Bakgrunnstanken er at livet er forgjengelig, og at alt før eller senere skal vekk. Dør og råtner.
- Zen-meditasjon handler om å være i nået og være til stede, men ikke la seg bli fanget av impulsene slik at du blir flyktig. Du har også den destruktive varianten, der du bare blir redd for at alt er forgjengelig. Hovedpersonen min er slik. Han lever i nået, men blir fanget av det som skjer uten at han klarer å kontrollere det.
- Det er den eksistensielle siden, der «alt skal vekk» er den ultimate sannhet. Samtidig viser tittelen også til dagens nytelsessamfunn, der alt skal konsumeres og nytes, for så å kastes. Alt tilhører øyeblikket, og det er helt akseptert å fråtse. Du kan ikke få dårlig samvittighet, for alt skal uansett vekk, avslutter Torgersen.
Les første del av Ballades intervju med Bård Torgersen her. Les utdrag fra Alt skal vekk her.
