Kulturminister Trond Giske ser Schous-kvartalet som ”den naturlige arena” for en regional utgave av pop og rocksenteret. Dette kom frem under et møte Schous-aktørene hadde med kommune- og rikspolitikere i dag. Her svarte Giske også på hvorfor stiftelsen av en nasjonal scene for folkemusikk har blitt utsatt, til tross for at det kan føre til at scenen mister eiendommen i Schous-kvartalet: - Pengene har blitt bevilget, men vi vil gjerne ha et ord med i laget før vi bare betaler ut, sa Giske til Ballade i går. Dette til tross for at prosjektet har vært gjennomsiktig siden november 2005 og til offentlig høring siden 7. januar.
Av Knut Steen
Kulturministeren var bare én av mange fremmøtte under gårsdagens møte. Tema var Schous-kvartalets utvilkling til kulturkvartal – eller et ”kulturbryggeri”, som ordstyrer Rune Gerhardsen formulerte det.
Planene rundt eiendommen nederst på Grünerløkka ved Akerselva begynte med Oslo-alternativet til det nasjonale opplevelsessenteret for populærmusikk. Underveis i prosessen meldte mange flere kulturaktører sin interesse, og tanken om et kulturkvartal begynte å ta form.
Dårlig tid
Selve boligmassen forvaltes av KLP Eiendom – som er ivrige etter å få en avtale på bena:
- Schous-kvartalet kan bli et av landets mest spennende sentre for kulturoppbygging, og vi vil gjøre hva vi kan. Samtidig har vi ikke all verdens tid, vi må snart leie ut, sa KLPs Jan Lilloe Salvesen.
Den uforståelige utsettelsen
Og uten at man skal la kommersielle krefter presse prosessen - er dette selvfølgelig signaler man bør ta svært alvorlig. Om ikke regjeringen hadde somlet, kunne nemlig en nasjonal riksscene for folkemusikk og folkedans ha vært dannet allerede. Da kunne man også ha signert leiekontraktene. Planen var å holde et stiftelsesmøte den 24. februar, men tre dager tidligere sa kulturdepartementet stopp:
Den 21. februar ble den formelle stiftelsen av den nasjonale scenen for folkemusikk og folkedans utsatt – uten at noen i folkemusikkmiljøet helt forsto hvorfor. I den svært knappe begrunnelsen fra Kulturdepartementet sto det at ”det ikke er grunnlag for etablering av Riksscene for folkemusikk og folkedans foreløpig”, fordi ”Kulturministeren ønsker et møte med berørte parter før Riksscenen etableres. ” Departementet kunne på ikke si om ”berørte parter” gjaldt berørte i Schouskvartalet eller i folkemusikkmiljøet.
I mellomtiden har altså KLP eiendom gitt signaler om at de ikke har mulighet til å vente stort lenger - planene om Schous kulturkvartal kan rett og slett gå i vasken om departementet ikke setter fart.
- Vil ha et ord med i laget
Da Ballade snakket med Kulturministeren i går, begrunnet han utsettelsen slik:
- Man kan jo ikke stifte noe før man vet hva det er man skal stifte. Skal man starte et nytt foretak, kan det være lurt å diskutere litt med sponsorene sine før man bare setter i gang. Vi vil gjerne ha et ord med i laget før vi bare betaler ut, svarte Giske.
Dette til tross for at prosjektet har vært gjennomsiktig siden november 2005 og til offentlig høring siden 7. januar.
Schous kulturkvartal?
Tanken bak Schous-planene, er uansett å legge til rette for en møteplass, der erfaringer og kompetanse kan myldre.
Hvis alt går etter planen, vil selve utbyggingen foregå i nordre del av Schous-kvartalet, der Bedriftsøkonomisk Institutt lå før. De som er tenkt inn i kvartalet, er foreløpig:
Vørterhuset, med 50 profesjonelle øvingsrom for alle sjangre.
Riksscene for folkemusikk og folkedans, med to mindre konsertsaler tilpasset sjangrene
Norsk musikk- og kulturskole
Oslo Musikkråd
Bårdar danseinstitutt, med diverse dansesaler og undervisningsrom
Oslo-filialen av opplevelsessenteret for pop og rock
Svein Bjørge har vært initiativtaker til sistnevnte punkt på listen:
- Det er i disse skjæringspunktene kultur utvikles, vi håper å ha en infrastruktur som kan tilrettelegge for dette. Jeg har stor tro på dominoeffekten, hvis disse aktørene får flytte inn, vil flere komme etter, sa Bjørge.
Glad for folkemusikkscene
Jan Lothe Eriksen er daglig leder i Norsk Folkemusikk- og Danselag. Han er også prosjektleder for den nasjonale scenen for folkemusikk og folkedans. Foran kulturministeren og Oslo-politikerne uttrykte Lothe Eriksen stor glede over å få realisert en drøm folkemusikkmiljøet har hatt i ti år:
- Det er viktig at folkemusikere og folkedansere har de samme mulighetene som andre kunstuttrykk, sa Lothe Eriksen. Han er spent på samarbeidet med Oslos mange innvandrermusikere: - I Oslo bor det internasjonale folkemusikere fra hele kloden som er verdensledende innenfor sine felter. Det er viktig at vi også møter innvandrernes folkemusikk, sa Lothe Eriksen.
Så langt er det planlaget to mindre konsertsaler, begge med den akustikken som trengs for å fremføre og lytte til folkemusikk på en best mulig måte. En skal holde 250-300 seter, en mindre skal holde omtrent 40 seter. Begge rommene skal være tilpasset akustiske fremføringer.
Lothe Eriksen understreket også viktigheten av Vørterhus-prosjektet: - Hardingfelespilleren trenger også øvingsrom!
Vørterhuset: - Profesjonelle arbeidsplasser for musikere
Her fikk han støtte av Bjørn Boge, som står bak Vørterhus-prosjektet. Boge har tidligere vært initiativtaker til Stovner rockefabrikk, som har vært en uforbeholden suksess. Boge understreket at Vørterhuset ikke skal være noen ny rockefabrikk:
- Vørterhuset skal være totalt sjangerovergripende. Fløytister skal kunne spille vegg i vegg med svartmetall-band uten at noen blir forstyrret. Profesjonelle arbeidsmiljø blir en revolusjon for musikere i Oslo, sa Boge, som håper at Vørterhusprosjektet kan avføde flere ”satellitter” over resten av landet.
Bårdar Danseinstitutt skrøt av at hele 70% av elevene fra Bårdarakademiet gikk rett ut i jobb etter endt utdanning, og varslet bygging av en ny utgave av Masken Intimteater, som lå i Bårdars lokaler på Tullinløkka fra 1937 til 1940. Lillebil Ibsen var en av mange som opptrådte ved denne scenen.
Oslo Musikkråd vil også inn i Schous-lokalene. Daglig leder Britta S. Samuelsen vil at Oslo Musikkråd skal bli en paraply-organisasjon for musikklivet i hovedstaden:
- Med våre 33 medlemsorganisasjoner vil vi gjøre Schous til en enda bredere smeltedigel, på tvers av sjangere og alder, sa Samulesen.
Bjørge: Vil ha Oslo-BRAK
På tampen av møtet presenterte Svein Bjørge den nye nedskalerte versjonen av ”Osloalternativet” til pop- og rocksenteret, som ble vedtatt til Trondheim i fjor. Bjørge forsikret samtidig at han nå støttet DORA-planene, selv om han og Giske hadde hatt ”noen uenigheter om lokaliseringen”, som Bjørge formulerte det.
Mange av planene fra det ”gamle” Oslo-alternativet er fremdeles intakte, men de store utstillingene og historiske linjene skal etter planene erstattes av mindre temautstillinger, som skal byttes ut ofte.
- Vi og kommunen ønsker å gjøre populærmusikksenteret region Oslo til et kompetansesenter for musikk, gjerne etter den Bergenske BRAK-modellen. Med en slik organisasjon har Bergen opplevd at alle artistene blir med og drar i samme retning, noe som blant annet har bidratt til det vi kjenner som Bergensbølgen, sa Bjørge, som etterlyste en plan fra staten i forhold til hvordan de regionale pop/rock-sentrene skulle fremstå.
Giske: - Legg til rette for flerbruk
Kulturministeren, som hadde sittet lyttende under hele presentasjonen, roste folkemusikk-miljøene for at de tok vare på ”vår nærmeste kulturarv”. Samtidig oppfordret han dem til å finne gode samarbeidspartnere, slik at så mange som mulig vil kunne bruke de planlagte konsertsalene:
- Det er greit nok at disse konsertsalene skal bygges for folkemusikk og folkedans, men det hadde også vært dumt hvis man i etterkant fikk en masse tilbakemeldinger om ørsmå justeringer, som kunne gjort salene aktuelle for mange flere. Derfor er det veldig viktig at man gjør et solid forarbeid, sa Giske.
Tommelen opp for rock-senter
Kulturministeren ga også positive signaler i retning av et regionalt pop/rock-senter:
- For Oslo står vel Schaus frem som den naturlige arena for et slikt senter.
Hvor lenge Svein Bjørge må vente på en tilbakemelding, kunne ikke Trond Giske gi noe klart svar på:
- Vi har utlyst stillingen som prosjektleder for det nasjonale senteret for pop og rock nå nylig. Søknadsfristen er satt til 1. april. Når vi har fått riktig person på plass regner vi med ett års prosjekteringstid, var kulturministerens svar.
