Foss, Wenche

http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2006050509365012080567

Wenche Eva Steenfeldt Foss, skuespiller og sanger, f. 05.12.1917, gift Stang, har vært ansatt ved Carl Johan Teatret, Centralteatret, Det Nye Teater/Oslo Nye og Nationaltheatret. Hun debuterte på Søilen i 1935 som Ingrid i ►Vilhelm Dybwads operette Taterblod, og har gjennom nesten hele sin karriere vekslet mellom musikkteater, lystspill og tragedie, og har vært en sentral utøver i alle tre genre. Med sin klassiske sangskolering har hun særlig gjort seg gjeldende i operetter, som Bajaderen, Min søster og jeg og Greven av Luxembourg. Glansrollen, som har gitt henne tilnavnet «Den glade Wenche», er Hanna Glawari i Lehars Den glade enke, som hun spilte første gang i 1939. Hun har gjentatt den flere ganger, mest legendarisk mot danskenes store syngende filmhelt Poul Reichardt. Nærmest opera kom hun med Francis Poulencs ytterst krevende enkvinnesopera Stemmen, basert på Jean Cocteaus monolog La voix humaine, i en tidlig norsk TV-produksjon.

Som sanger huskes hun best for den sprudlende fremførelsen av ►Kristian Hauger og ►Finn Bøs sanger i filmen En herre med bart (1942), tittelmelodien og «Den lille bueskytter». Ved siden av disse har hun også sunget inn to sanger fra Den gyldne kro, «Kvinnen i Deres liv» og «Puslespill» (1942). Hennes største musikalsuksess var som «trollet» Kate i Cole Porters Kiss Me Kate, der hun fremførte hat-tiraden «Jeg hater menn» med stor bravur. Like stor suksess hadde hun som pensjonatvertinnen Fräulein Schneider i Ebb/Kanders Cabaret (en hovedrolle som er skrevet helt ut av filmversjonen) på Oslo Nye Teater seint på 60-tallet. To sanger fra denne er koblet med to av Toralv Maurstads numre fra samme forestilling på en EP. Cabaret var en så stor langkjører at Wenche Foss fikk problemer med stemmen, og hun har siden på fleip omtalt seg selv som «bass-baryton». Hun var Maurstads svigermor i den amerikanske Grieg-musikalen Song of Norway (1970), men det var en ren talerolle. Hun har likevel gjort enkelte musikalroller i senere tid, dessverre i forestillinger som ikke har vært så vellykkede, som Pete Knutsens pop-musikalversjon av Tennessee Williams Camino Real på Nationaltheatret 1982, og tittelrollen i Jerry Hermans Hello, Dolly! på Chateau Neuf i 1990. Langt større hell hadde hun som tepotten Mrs. Potts i Disneys Skjønnheten og Udyret (1992), der hennes vare, litt skjelvende fremføring av temaet «Kjærlighetens sang» overgår Angela Lansburys original.

Wenche Foss har gjort mange musikkopptak for NRK, og platen Wenche Foss (1980) inneholder «Jeg hater menn», en arie fra Offenbachs Orpheus i Underverdenen, to Lehar-sanger, «Deilige Paris» og «Viljasangen» fra Den glade enke og Nordraak/Bjørnsons «Ingerid Sletten». For øvrig inneholder platen lyrikk- og prosaopplesing, som glansnummeret, Inger Hagerups «Våre små søsken». Hun har også lest inn eventyr av H. C. Andersen, og var i 1987 Mor Aase i en komplett innspilling av Griegs Peer Gynt-musikk. Wenche Foss er også stemmen til enkefru Engelschøn-Gladh i Flåklypa Grand Prix (1975).
 

Relaterte personer:
Wenche Foss, Artist