Greenland Whalefishers

http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2006051213570756972762

Irskinspirert folkrockband fra Bergen, dannet i 1994 av Arvid Grov (vokal). Han er også bandets viktigste komponist. Allerede fra første spillejobb ble Greenland Whalefishers fordelaktig sammenlignet med The Pogues, mye på grunn av Grovs slående stemmelikhet med Shane MacGowan. I likhet med Pogues benytter bandet seg av instrumentering og melodiganger fra irsk og britisk folkemusikk, og blander dette med det upolerte lydbildet og den musikalske holdningen fra rock og pønk. Ensemblet teller sju medlemmer, og tre av disse har vært med siden starten: Arild Grov, Gunnar Grov (mandolin) og Agnes Skollevoll (fløyter). Gruppen gir ut platene på sitt eget selskap Patchwork Record Production.

Bandets første utgivelse kom allerede i 1994: Mary B (Good) var en mini-CD med fire låter. Produsent var Eirik Grønner, og det var han også på de to neste utgivelsene: albumet The Mainstreet Sword (1996) og singlen «T. Bell’s Blues» (1998). Sistnevnte ble også inkludert på en amerikansk samleplate med band fra hele verden. Albumet Loboville fulgte i 2001, og produsent for denne var Bjørn Ivar Tysse. I mars 2001 turnerte Greenland Whalefishers i England og Skottland, til ovasjoner i britisk presse, og i kjølvannet av Loboville fikk gruppen stadig flere tilbud fra andre europeiske land.

Flere nye plater fulgte i 2003; først en EP med tittelen Maybe The Salvation Starts Here, og dernest albumet Streets Of Salvation, innspilt med Pytten (Eirik Hundvin) som produsent. Like før jul i 2003 ble bandets tidligere utgivelser relansert i Italia, Tyskland og Japan. Samtidig var Greenland Whalefishers et av fem band som deltok på en samling kalt Punk In Disguise.
 

Relaterte bedrifter:
Greenland Whalefishers (Utøverinstitusjoner\Band)