Kleppevik, Johannes

http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2006051614431846432593

Trubadur, komponist og tekstforfatter, 10.10.1947–03.02.2001, fra Sotra. Johannes Kleppevik er ofte omtalt som kystens trubadur og kystkulturens far. Selv kalte han seg en «seabilly», og mange av visene hans er blitt symboler på Vestlandets kyst- og strilekultur.

Johannes Kleppevik vokste opp på øya Sotra utenfor Bergen, og ble tidlig interessert i musikk og kystkultur. Han lærte sine første grep på gitaren som seksåring, og ble snart kjent i nærmiljøet som «Johannes med gitaren». 16 år gammel startet han popgruppen The Spirits. Deretter ble det folkehøgskole, lærerskole og diverse jobber. Etter å ha vært sjømann noen år, ble han bassist og komponist i countrybandet ►Clive Scott & Skywegians. Han skrev alle sangene til gruppens LP End Of October i 1971, og samme år var gruppen på Europatoppen med en av sangene derfra; «I’ll Be Waiting For You My Love». Blant medlemmene i bandet var Clives datter ►Claudia Scott.

Det neste plateprosjektet var en produksjon i samarbeid med fotograf Jan Alfred Løtvedt i Bergen. Fotografen opprettet sitt eget plateselskap, gjorde atelieret om til platestudio, hyret ►Flying Norwegians til husorkester, og inviterte tre av byens ledende artister – Clive Scott, Davy Dean (►Sverre Faaberg) og ►Teddy Nelson – til å synge et dusin av sangene til Johannes Kleppevik. Resultatet ble LP-en A Little Bit Of Heaven, som kom ut i 1975. Produsent for platen var Rune Walle. Kleppevik fortsatte de neste årene å levere sanger til andre artister, blant dem Teddy Nelson, ►Country Snakes og ►Gluntan.

Først i 1977 ble Johannes Kleppevik plateartist på egen hånd. Han hadde da samlet opp en rekke sanger som reflekterte hans oppvekst og tilhørighet til kysten, og visene er i årenes løp blitt uløselig knyttet til både artisten og strilekulturen. Blant visene kan nevnes «Ongkar og spelemann», «Oldefar», «Striladans», «Et uljeeventyr» og «Mitt heimstadland» – en sang Kleppevik laget som 16-årig skolegutt med hjemlengsel. Platen levnet ingen tvil om at Kleppevik var stolt over å være stril, noe som kom spesielt godt frem gjennom hans tydelige bruk av dialekt. Selve tittelen Tramp & trall var en god beskrivelse for artisten og hans budskap: Johannes trallet sine viser mens han trampet på en gammel sildekasse. Denne sildekassen var også avbildet på plateomslaget, og den fulgte artisten på fem USA-turneer.

Tramp & trall II fulgte drøyt to år senere. Som på forløperen var Trygve Thue produsent, og igjen talte listen over deltakende musikere navn som ►Saft, ►Flying Norwegians, Einar Mjølsnes, Arvid Genius og Harald Dyb. Blant de mest kjente sangene denne gang var «De-mann før eit kast», «Seglar ei skute», «Spel Johan, spel» og «Ein sommarvals». De to Tramp & trall-platene er milepæler innen vestnorsk visekunst, og mange har dratt sammenligninger til Evert Taube når det gjelder formidling, innlevelse og troverdighet. Platene ble i 1995 gjenutgitt på CD med et bonuskutt; «Torgsangen», en duett med skuespiller Rolf Berntzen, opprinnelig utgitt på single i 1978.

I årene 1980–86 var Kleppevik igjen sjømann. Mange nye sanger ble komponert på havet, flere av dem med engelske tekster, og disse utgjorde albumet North Atlantic Ocean i 1984. Trygve Thue var igjen produsent, men musikken var denne gang langt mer moderne og moteriktig enn på Tramp & trall-platene. Platen inneholdt «Tar du med ei helsing», «No kjem ein vals» og «Uteseglarvalsen», og ble nominert til Spellemannprisen. 14 år senere ble albumet gjenutgitt på CD med nytt omslag og remikset lyd.

Etter denne platen gikk det mer enn ti år før Kleppevik var tilbake på platemarkedet. I denne perioden engasjerte han seg sterkt i sjømannskulturen, han sto bl.a. bak Hurtigruteaksjonen i 1990. For sin innsats ble han tildelt Hurtigruteprisen. Nye viser ble hele tiden skrevet, og i 1997 var det klart for ny plate på det lokale selskapet Dialog Foss Productions. Langs kysten var produsert av Kleppeviks mangeårige kompanjong Harald Dyb, og var en musikalsk stemningsreise i det vestnorske kystlandskap.

To år senere var det klart for Motorbåt og ein laurdagsdans, denne gang med Eirik Grønner som produsent og Olaf Stølsvik som leverandør av fem tekster. Yngstedatter Marlen Kleppevik deltok i duett med faren på «Vårvise i naustet». Det siste kuttet på albumet var «Eg har ein engel», en religiøs vise som Kleppevik hadde skrevet til minne om sin mor. ►Kenneth Sivertsen deltok på innspillingen med gitar og trøorgel. Sangen fikk en symbolsk betydning etter Johannes Kleppeviks død i februar 2001, og den ble også sunget i begravelsen.

Johannes Kleppevik etterlot seg en viktig viseskatt som lever videre. Hans store engasjement for kystkultur, samt rollen som musikalsk budbringer, sørget for at han mottok en rekke priser i løpet av sitt liv. Sangene hans har også dannet basis for flere kabareter og forestillinger.

Like viktig som visene var opprettelsen av Torgdagen i Bergen. Første gang dette arrangementet ble holdt, var i 1977. Kleppevik klarte etter hvert å samle alle kommunene rundt Bergen til en årlig kulturmønstring på torget, der bymann og stril møtes for å kjøpe og selge som i gamle dager. Arrangementet er blitt en hjørnestein i den vestnorske kystkulturen, og etter Kleppeviks død fungerer også Torgdagen som en årlig minnemarkering over artisten.
 

Relaterte personer:
Johannes Kleppevik, Artist