Pompel & The Pilts

http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2006052210131818532387

Rockeband fra Bergen, startet i 1988 av Per Arne «Piddi» Fjeldstad (sang, gitar), Frode «Frodis» Unneland (trommer, sang) og Eirik Trenchard (bass). Fjeldstad, bandets låtskriver og vokalist hadde bakgrunn fra bl.a. gruppene Mama Kin, Roisters og Heaven & Hell, mens Unneland hadde gitt ut plate med The Rub (Empty Rooms Of Empty Hearts) i 1987.

Allerede i 1988 debuterte Pompel & The Pilts – Pompel på folkemunne – med den selvutgitte Kjellerteipen, en seksspors kassett (bl.a. «Sangen om Lene» og «Brenner i butikken»). Som liveband gjorde Pompel seg bemerket og var svært populære med gnistrende, friske og tette konsertjobber – stort sett i Bergen. I Piddis norske tekster og bergenske fremførelse fant anmeldere likhetstrekk med ►Jan Eggum. Det var imidlertid ingen tvil om at Pompel & The Pilts drev med rockemusikk, og musikalsk var ►DumDum Boys en ofte brukt sammenligning.

Sommeren 1990 gikk bandet i Sigma Lydstudio og spilte inn 12-tommers EP-en Pompel & The Pilts – fem låter hvorav noen skulle bli blant gruppens mest populære i en årrekke: «Mine fineste klær» og «Leggevann & billig konjakk». Trenchard var på dette tidspunktet ute, og i mangel av ny fast bassist fikk de hjelp av Bjørn Ivar «Bønna» Tysse fra The Rub og Forbidden Colours (ga ut LP-/CD-en Words To The World & Songs For The Girl, Colour Records, 1989). Han hjalp også til i livesammenhenger. Det samme gjorde ►Barbie Bones’ Espen Lien ved noen anledninger, til man på tampen av 1990 fant frem til Morten Ørbech, eks Eltemperator (med på samleplaten 1990 – P & C All Rights Reserved, Selskapet 90, 1990). På samme tid begynte Unneland å spille i ►Unge Frustrerte Menn parallelt med jobben i Pompel. Sommeren året etter startet imidlertid han og andre fra Unge Frustrerte Menn ►Chocolate Overdose, og etter hvert satset han alt på dem. Han rakk imidlertid å være med på innspillingen av gruppens albumdebut, Det ingen andre vil ha, men da CD-en kom ut i desember 1992 hadde Pompel & The Pilts skiftet både form og besetning: Tore Chr. Sævold fra Yee ’Ha Wanna Have a Baba (senere: ►Baba Nation) var gruppens nye trommis, og Rune Jørgensen ekstra gitarist.

I 1994 ble bandet offisielt oppløst. I 1997 kom samlealbumet Nesten alt, inneholdende 15 låter, deriblant to tidligere uutgitte kutt. Samme år sto Piddi Fjeldstad på scenen sammen med Jan Eggum og ►Arne Bendiksen i cabareten R – satt sammen og fremført av de tre bergenserne. Sammen skjulte de seg bak navnet Bollemusikken, og slapp CD-en Vi vil helst ikkje vite det (1998) i etterkant av showet. I august 2004 delte han scenen med Roar Ruus Finsås (►Radiofantomene), da de sammen og hver for seg var første par ut i Akustisk Vinter, en ny konsertserie i Bergen.

Rune Jørgensen ble medlem av Farmen (ga bl.a. ut CD-en Hjertet er en ensom sjåfør, Rodeløkka Gramophone, 1996) og har jobbet som produsent ved Rodeløkka Studio. Sævold ble skuespiller (Bergen Teaterskole, 1995) og har i tillegg vært innom band som ►Stain Monsters og Atakama, og er med i Barabass & The Happy Few. Unneland utgjør 1/3 av ►Savoy.

Pompel & The Pilts deltok på samlealbumene Det perfekte menneske (1989), Sinssvakt bra – det beste fra Bergen (1996) og Alltid no’ godt fra Bergen – 40 artister – 40 låter (1997).
 

Relaterte bedrifter:
Pompel & The Pilts (Utøverinstitusjoner\Band)