Garbarek, Jan

http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2006052410565423785305

Tenor-, sopran-, alt-, baryton- og bassaksofonist, fløytist, arrangør, komponist, f. 04.03.1947.

En av Norges fremste musikere, en stilskaper med stort internasjonalt ry, en musikalsk personlighet som har oppnådd vid anerkjennelse også utenfor jazzkretsene.

Han hadde sin første offentlige opptreden 15 år gammel i Norgesmesterskapet for jazzamatører, der han både vant 1. solistpris og 1. orkesterpris. Opprinnelig sterkt påvirket av John Coltrane, senere influert av bl.a. Albert Ayler og George Russell. Ble raskt en sentral person i Oslos jazzliv, ledet sin egen kvartett, spilte med Karin Krog fra 1963 og utover, bl.a. i Warszawa og Praha 1966, Montreux 1968, regelmessig ved norske festivaler fra 1965, deltok i plateinnsp. med Karin Krog 1966 og 68, med Georg Riedel 1967 og spilte med George Russell i flere år (pl.innsp. 1967-73).

Høsten 1967 dannet han en trio med Arild Andersen og Jon Christensen, og han fullførte sin første LP i eget navn, «Til Vigdis». Året etter ble han tildelt Norsk Jazzforbunds Buddy-pris, 21 år gammel og tidenes yngste mottaker av denne hederspris.

I 1969 ble trioen utvidet til kvartett med gitaristen Terje Rypdal, de spilte inn LP-ene «Esoteric Circle» (1969), «Afric Pepperbird» (1970) og Jan Erik Volds «Briskeby Blues» (1969). Med den svenske pianisten Bobo Stenson var gruppa utvidet til kvintett og er foreviget i Jan Erik Volds LP «Hav» (1970) og deres egen «Sart» fra 1971. Samarbeidet med det tyske plateselskapet ECM var innledet, og Jan Garbarek har fra 1970 vært med på et stort antall innspillinger for selskapet og vært med på å skape dets profil og omtalte «ECM-sound».

Samtidig med kvartetten sin spilte Garbarek i Arild Bomans ensembler 1968-69, Universitetets storband fra 1969, flere år med Østereng/Hurums radiostorband, var med på den legendariske innspillingen av «Popofoni» 1969–71 (gjenutgitt i 2012), samt nordiske «jazz workshops» 1971-72. Opptak med Helge Hurum fra 1972 og 74 ble i 2007 utgitt på CD-en «Spectre». I 1970 foretok han en studiereise til USA med stipend fra Bærum kommune.

I 1972-73 ledet han en trio med Arild Andersen og Edward Vesala 1972-73 (LP «Triptykon» 1972), og deretter oppstod en ny suksessrik kvartett med Bobo Stenson, Palle Danielsson og Jon Christensen. Den holdt sammen 1973-77 (pluss enkelte reunioner), var trekkplaster ved atskillige festivaler og spilte inn platene «Witchi-Tai-To» (1973), «Dansere» (1975) og Jan Erik Volds «Ingentings bjeller» (1977). Garbareks «Sart», «Witchi-tai-to» og «Dansere» (1971–75) ble gjenutgitt i 2012 på CD-samlingen «Dansere»; samme år utkom et konsertopptak i Tokio april 1979 som «Sleeper» med Jarrett / Garbarek / Danielsson / Christensen.

Samtidig innledet Garbarek et nært samarbeid med amerikanske musikere som gitaristen Ralph Towner (platene «Solstice» 1974, «Dis» 1976 og «Solstice sounds & shadows» 1977) og ikke minst pianisten Keith Jarrett (kvartett 1974-79, omfattende turnévirksomhet, platene «Luminessence» og «Belonging» 1974, «Arbour Zena» 1975, «My Song» 1977, «Nude Ants» og «Personal Mountains» 1979). I disse årene videreutviklet han sin musikalske personlighet, sin særegne vakre saksofontone og sterke impresjonistiske uttrykk, til noe som blir oppfattet som en «nordisk» spillestil, forbildelig for så mange yngre saksofonister.

I 1977 var han festivalkomponist i Kongsberg («Låter» for stort orkester), han ble med i en ny gruppe med pianisten John Taylor og gitaristen Bill Connors (1977-79, pl.innsp. «Places» 1977 og «Photo with blue sky, white cloud, wires, windows and a red roof» 1978), og hadde deretter et triosamarbeid med Egberto Gismonti og Charlie Haden (1979-81, platene «Magico», «Folk songs» og «Carta de Amor» 1979, den siste først utgitt i 2012 sammen med gjenutgivelse av «Magico»). Garbarek mottok Spellemannspris 1978 på tross av at han alltid har trukket platene sine fra nominering, og han mottok Norsk Kulturråds musikkpris 1979.

Siden begynnelsen av 80-tallet har han igjen ledet egen kvartett, Jan Garbarek Group, med bl.a. gitaristene Bill Frisell (1981-83) og David Torn (1983-86), trommeslagerne Michael di Pasqua (1982-86) og Manu Katché (1990-96), perkusjonistene Nana Vasconcelos (1986-90) og Marilyn Mazur (fra 1992), keyboardisten Rainer Brüninghaus (fra 1987) og hele tiden bassisten Eberhard Weber. Enda flere vakre og formfullendte produkter er spilt inn, «Paths, prints» 1981, «Wayfarer» 1983, «It's OK to listen to the gray voice» 1984, «Legend of the seven dreams» 1988, «I took up the runes» 1990, «Twelve moons» 1992, «Visible world» 1995 og «Rites» 1998, foruten at kvartetten medvirket på Eberhard Webers «Stages of a long journey» fra 2005. I live-innspillingen «Dresden» (utgitt 2009) deltar Yuri Daniels på bass og Katché på perkusjon.

Samtidig skapte han den elektroniske solo-produksjonen «All those born with wings» (1986), den vakre duo-platen med Agnes Buen Garnås, «Rosensfole» (1988-89) og filmmusikken «Trollsyn» (1994). I 2002 utgav ECM en CD med «Selected recordings» fra Jan Garbareks innspillinger 1974-1990. Året etter (2003) spilte han inn en plate med bratsjisten Kim Kashkashian og trommeslageren Manu Katché, «In praise of dreams».

Garbareks interesse for etnisk musikk og klassisk musikk fra fremmede tradisjoner kan spores tilbake til 70-tallet, uttrykt både i hans egen kvartett og i samarbeidet med Gismonti/Haden, videreutviklet i samspill med bl.a. Lakshminanda Shankar (pl.innsp. 1984), Zakir Hussain (1986), Eleny Karaindrou (1986-90), Ustad Fateh Ali Khan (1990), Trilok Gurtu (1990-91), Anouar Brahem og Shaukat Hussain (1992).

Utover dette har han gjort en lang rekke innspillinger i eget og andres navn, f. eks. med Egil Kapstad (1967), Terje Rypdal (1968 og 71), Nordic Big Band (1971), Art Lande (1973), Østerdalsmusikk (1975), Kenny Wheeler (1977), duo med Kjell Johnsen («Aftenland» 1979), med John Abercrombie/Nana Vasconcelos (1980), David Darling (1981), Gary Peacock (1981 og 87), Palle Mikkelborg (1984), Eberhard Weber (1986), Paul Giger (1990-91), Miroslav Vitous (1991 og 92), Niels-Henning Ørsted Pedersen (1991-92), Giya Kancheli (1997), Marilyn Mazur («Elixir», 2005) – for ikke å glemme hans suksessfulle samproduksjoner med The Hilliard Ensemble («Officium» 1993, «Mnemosyne» 1998 og «Officium Novum», utgitt 2010). I 2009 kom gjenutgivelser av hans plater med Jan Erik Vold under tittelen «Vokal – The complete recordings 1966-1977», i 2012 bearbeidete opptak fra 1990–2007 med Eberhard Weber på albumet «Résumé», og i 2014 igjen nyutgivelser med Jan Erik Vold i CD-boksen «Ta vare» (opptak fra 1969, 73 og 77).

Foruten de nevnte hedersbevisninger, har han vunnet en rekke avstemninger, mottatt Oslo kommunes kunstnerpris, Gammlengprisen 1982, Lindeman-prisen 1991, Paul Robeson-prisen 1992, samme år nominert til Nordisk Råds Musikkpris – og som den første norske jazzmusiker slått til Ridder i 1. klasse av St. Olavs Orden 1999. I 2004 ble hederslisten foreløpig toppet med Norsk kulturråds ærespris, i 2013 ble han innvalgt som medlem av Kungliga musikalske akademien, og i 2014 ble han tildelt Willy Brandt-prisen for sin betydning i vår tids kulturelle samarbeid mellom Norge og Tyskland.

Relaterte personer:
Jan Garbarek, Jazzmusiker, Saxofonist, Komponist, Fløytist, Arrangør
Relaterte artikler:
31.10.2008 Svein Finnerud Trio: Oljealderen og moderne norsk jazz tar sine første stødige skritt
18.12.2007 To storheter til Stavanger
23.11.2007 1000 plater du må høre før du dør