Sommerro, Henning

http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2006052915062941351338

Komponist, musiker, sanger og musikkpedagog, f. 03.05.1952 i Surnadal, som har vært allestedsnærværende i norsk musikkliv siden slutten av 70-tallet. Lenge før han påbegynte sin musikkutdannelse som kulminerte med debutkonsert på orgelet i Nidarosdomen, hadde han startet popbandet The Tramps som 10–11-åring. Bandet skiftet først navn til Mad Movies og ble til slutt Vårsøg, og besto ellers av sanger og bassgitarist Knut Blekken og slagverker Johnny Gausemel. I 1977 ga de ut platen Vårsøg, med Sommerros musikk, delvis til tekster av surnadaldikteren Hans Hyldbakk. Tittelmelodien medførte et voldsomt gjennombrudd, og er gått inn i den norske melodiskatten i en slik grad at den både er mye brukt ved offentlige handlinger, særlig begravelser, og samtidig i mange år har vært kjenningsmelodi for NRKs Nattradio. Oppfølgerplaten, Sola e komma (1978), er bygget over samme lest og ble nesten like populær, især tittelsporet og den merkverdig titulerte, men vakre «Æ Slåttatæja». Samme år spilte de inn Av moll er du komen, til dur skal du bli med SKRUK. I 1978 fikk Vårsøg Spellemannprisen. I 1992 sto Sommerro for en nyinnspilling av komposisjoner fra Vårsøgperioden med symfoniorkester.

Sommerros debutalbum som soloartist var Litt tå me (1981) som også inneholder hans bidrag til årets norske finale i Melodi Grand Prix, «Auståvind», en storslått kommentar til Sovjets krigføring i Afghanistan. Han har ellers ikke markert seg så mye som soloartist, men hovedsakelig som samarbeidspartner med en lang rekke utøvere, som ►Geirr Lystrup, ►Halvdan Sivertsen, Brynjar Hoff, Bjørn Alterhaug og Aage Kvalbein, og som komponist innen nesten alle felter av populærmusikk og samtidsmusikk.

Til de mest vellykkede prosjektene på plate hører den spellemannprisbelønnede Neonlys på Ivar Aasen (1986), ti tonesettinger til platen Langt nord i livet (1994) med ►Erik Bye og innsatsen som arrangør, organist og pianist på I himmerik ei borg (1980), en samling religiøse folketoner med Arne Domnérus og Hanne Kjersti Buen. Sommerro bringer ofte sammen kunstnere med forskjellig bakgrunn. Det er en arbeidsmetode uten fallskjerm, og har ofte gitt uventet gledelige resultater, men kan i blant bli ufrivillig morsomt. Et snurrig eksempel er Neonlys på Wergeland (1987) der hans tonesettinger av Wergelands dikt pluss «Småguttenes Nasjonalsang» («Vi ere en nasjon vi med») blir fremført, delvis i duett til ganske rocka arrangementer, av Ingrid Bjoner og ►Jonas Fjeld.

Som komponist har Sommerro skrevet musikk til filmatiseringene av Edvard Hoems Kjærleikens ferjereiser (1979) og Knut Hamsuns Landstrykere (1989) og han har skrevet for fjernsyn. Høydepunkter fra hans samarbeid med Hoem er utgitt i noteheftet Den fattige Gud (2003). Hoem har også skrevet tekstene til Sommerros musikk for Ingeborg Hungnes' Guds mor i Mexico (2000). Han har vært teaterkomponist ved Teatret Vårt i Molde i 1978–82 og Trøndelag Teater i 1985–90. Han har komponert musikken til flere hundre oppsetninger, alt fra underlagsmusikk til talestykker til operaene Olav Engelbrektsson (1993), Jesu siste dagar (1997) og Eystein av Nidaros (2003). Han er også en av sin generasjons få norske musikalkomponister med suksess. Splint (1986), etter Norvald Tveitts folkekomedie, var en suksess på Den Nationale Scene, og An-Magritt (1986), etter Johan Falkbergets Nattens brød, for Trøndelag Teater ble gjenoppført med suksess i 2004. Jenta mi (1989) for Oslo Nye Teater var ikke så vellykket, men vil bli husket som forestillingen der Kåre Conradi hadde sin første hovedrolle. I Tusen år ein sommardag og David og Harpa på Teatret Vårt i Molde kunne han presentere den unge ►Yngve Gåsøy. Annen sentral scenemusikk er til Adrian (1983) og Munken (1991) for Trøndelag Teater og Bruredansen (1991) for Den Nationale Scene.

Samtidig med teaterarbeidet var han i 1986–88 programsekretær og musikkonsulent i NRK P2 i Trondheim. Fra 1990 har han hatt sitt daglige virke ved Trøndelag Musikkonservatorium, nå en del av Institutt for musikk ved NTNU. Fra 2004 er han førsteamanuensis der. Sommerro ble tildelt Prøysenprisen i 1978 og Spellmannprisens hederspris i 1981.
 

Relaterte personer:
Henning Sommerro, Komponist, Pianist