Soot, Botten

http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2006052915121283028610

Ingeborg Bergit Soot, 23.03.1895–21.05.1958, født i Bergen, sanger, skuespiller og danser, et ledende navn i Oslos førkrigsrevyer. Hun befinner seg tidsmessig midt i en av de store slektene i norsk kultur, som grandniese av Bjørnson, datter av Inga Bjørnson, halvsøster til Guri Stormoen og mormor til regissøren Eyolf Soot Kløvig. Hun studerte sang med Bergljot Ibsen, men debuterte i 1911 som danser i datidens fristil, påvirket av Isadora Duncan. Den klassiske sangdebuten fant sted på Nationaltheatret i 1914. Da hadde hun allerede gjestet på Chat Noir, der hun ble ansatt i 1915, og snart fikk stjernestatus. Hun tilbrakte størstedelen av karrieren der, avbrutt av kortere gjestespill på Mayol, Casino og Scala, ved siden av gjestespill hos ►Ernst Rolf i Sverige.

Hennes form var absurd, grotesk og vill. Hun gjorde voldsomme opera- og ballettparodier som «Svanens død», «Gåsens endelikt» og «Exotina BortiNata», og ble beskrevet i Dagbladet som «et fandenivoldsk fruentimmer» i ordets beste betydning. Sammen med venninnen ►Lalla Carlsen hadde hun kjempesuksess med Ernst Rolfs «Meg og Magedutti». Hun var også en fin tolker av mer lyriske viser, da noe mer neddempet. Hun var også den første kvinnen i norsk revy som skrev deler av sitt eget repertoar. Mest kjent av de selvskrevne visene er «De Gammeldagse Piger» og «Vårvise». I etterkrigsårene turnerte hun med sitt eget one-woman-show, og er blitt kalt Norges første kvinnelige «ståopper». Hun omtales som «en av norsk revys djerveste og mest fantasifulle kunstnere». Det er trolig et stort tap for vår kulturhistorie at så lite av kunsten hennes er bevart for ettertiden.

Hun var aktiv i en periode da nesten ingen norske kvinner spilte inn plater. I 1928–30 spilte hun inn seks sanger for Odeon, «Skjeggvisen»/«Ekteskap og andre skap», «Napoli»/«Gatepikens sang» og «Arbeidersken»/«Tatervise». I 1953 deltok hun på en barneplate over to platesider med «Barna i fjøset», med ►Sølvi Wang, Carsten Byhring og ►Lasse Kolstad. Hun medvirket riktignok i stumfilmene Under forvandling eller Jo tykkere, jo bedre (1911), En vinternat (1917), De Forældreløse (1917) og Jomfru Trofast (1921), men bare den siste er bevart. Hun opptrådte i radio, men døde for tidlig til å få gjenskape sine store numre i TV. Finnes gjør imidlertid erindringsboken Mamma i fint selskap (1947), et unikt og mildt sagt friskt innslag i den ellers så gravalvorlige norske erindringslitteraturen.
 

Relaterte personer:
Botten Soot, Artist; Skuespiller