Thoresen, Børt-Erik

http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2006053013374991216296

Sanger, komponist, tekstforfatter, musiker, skuespiller og kringkastingsmann, f. 05.05.1932 på Dombås, bror av ►Åse Thoresen. Med foreldre innflyttet fra Oslo, nynorsk som skolemål og dialekt i dagliglivet har han en allsidig språklig bakgrunn. Han ble tidlig opptatt av visesang, og behersket gitar og fiolin. Han debuterte på plate i 1954 som Erik Thoresen, med «Golåsvalsen», kombinert med hans egen «Ekko fra Dombås». Han var aktiv i ungdomslagsarbeid, bl.a. som formann i Gudbrandsdalslaget i Oslo i 1958–59, samtidig som han gjorde de første av mange innspillinger på Triola, som «Jeg vil vite hvem jeg er», en duett med Ingrid Gulowna, og soloplatene «Piken i dalen»/«Hver en kveld sol går ned bakom fjellet» og «Jeg hører barndomshjemmets klokker klinger»/«Skriv hjem til mor». Innspillingene hans for Triola i 1959–65 ligger i grenselandet mellom slager, visesang og gammeldans, og har ofte selvskrevne tekster og/eller melodier eller bearbeidinger han har gjort av folkelig materiale. Til de mest kjente hører «Seterjentens sommerkveld» og «Dovregubbens hambo» (1960), «Min gitar» (1963) og de uventet pompøse «Enstonig ringer den lille klokken» og «Sommersol til siste stund» (1963). Hans første solo-LP var Hei huskom i hei (1966), og i 1968 ga han ut en single på Columbia, «Dovregubbens hambo»/«Villmarkens melodi».

Børt-Erik Thoresen gjorde sine første innspillinger med søsteren Åse allerede i 1959, «Hver gang jeg ser deg»/«Min barndoms sang», og sang med henne på «Eva og Roy» fra ►Alf Prøysen/►Finn Ludts Trost i Taklampa, koblet med «Dobbelt bokholderi» fra den samme musikalen, med ►Egil Monn-Iversens orkester (1963). I 1964–68 var han aktiv som skuespiller, hovedsakelig på Rogaland Teater, men også på Det Norske Teatret. Naturlig nok var han ofte med i musikaler og operetter som Sommer i Tyrol (som Ziedler), Den glade enke, Kiss Me Kate og Ole Brumm ved siden av rollen som Hjalmar i Trost i Taklampa og i eventyrturneen Jeg fant, jeg fant.

Det store gjennombruddet kom med Viser ved peisen (1968) og Folkelige viser (1969), der han og Åse Thoresen sang norske folkeviser. Fra den første ble «Kjære du mi Randi» den reneste landeplagen. I likhet med ►Alf Cranners og ►Birgitte Grimstads tidlige plater, var disse viktige i markeringen av norsk visetradisjon i en periode da alle viser skulle synges på svensk eller engelsk. ►Alf Blyverkets tradisjonsrike arrangementer har et tidløst preg som gjør at de to platene har tålt tidens tann forbløffende godt.

I 1968 ble Børt-Erik Thoresen ansatt i Underholdningsavdelingen i NRK, og oppnådde stor popularitet med enkeltprogrammer og serier bygget rundt folkemusikk og gammeldans, særlig serien Gåmåldans med nogo attåt, som gikk over flere sesonger. Fra slutten av 80-tallet til 1992 var han ved Opplandsradioen på Lillehammer, dit han hadde flyttet sammen med sin kone (fra 1976), operasangeren Aase Nordmo Løvberg. I perioden ga han også ut to solide soloplater, Ekko fra Dombås (1974) og Hjembygdas melodi (1978), i tillegg til samleplaten Børt-Erik Thoresen med nogo attåt (1975). Han spilte også inn enkelte singler, hvorav «Drømmen om Elin» (1973) er mest kjent. Senere spilte han inn flere nostalgiske samlinger med ►Åse Wentzel og ►Gunnar «GP» Pedersen under fellestittelen Glade minner. Fra 1996 var han igjen aktiv med enkeltopptredener og turneer. Han har opptrådt flere ganger i TV, og ga ut samleplaten Børt-Erik Thoresen valser og viser seg.., med opptak fra hele karrieren i 1997.

Børt-Erik Thoresen representerte solid musikalitet i en periode da folkemusikalske elementer ikke sto høyt i kurs, og hans arbeid i NRK på 70- og 80-tallet har betydd enormt for kontinuiteten i norske folkemusikk- og gammeldansmiljøer. Han har utgitt noteheftet Ekko fra Dombås (ca. 1960) og viseboken Viser ved peisen (1978).
 

Relaterte personer:
Børt-Erik Thoresen, Artist, Skuespiller