Tomboy

http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2006053014092839258411

Popgruppe fra Askøy, dannet i 1983 og oppløst i 1991. Tomboy var blant landets ledende artister på andre halvdel av 80-tallet, med tidsriktig pop dominert av synthesizer, trommemaskin og heftige rytmer. Primus motor for det musikalske var Per Hansmark (keyboards, programmering, vokal), mens gruppens naturlige midtpunkt var den karismatiske vokalisten Torhild Sivertsen.

Tomboy fikk smake både søt musikk og sur motgang. I 1987 var de Norges mest populære band med over 150 000 solgte eksemplarer av albumet Back To The Beat. Året etter måtte gruppen avlyse en turné på grunn av dårlige tider i musikkbransjen.

Tomboy hadde sine røtter i et jazzband kalt Myrra på tampen av 70-tallet. Flere av medlemmene fra Myrra gikk i 1982 sammen om å starte et band som skulle spille ren popmusikk. Bandet fikk navnet Gentle Touch, men ble omdøpt til Tomboy da Torhild Sivertsen ble med som vokalist i 1983. Besetningen var nå permanent med Sivertsen, Hansmark, Kalle Tangset (saksofon, synthesizer), Terje Lerø (bass, synthesizer), Øyvind Lerø (gitar, synthesizer) og Jan Sollesnes (trommer, programmering). Det meste av 1984 gikk med til låtskriving og prøveinnspillinger, og platekontrakt med CBS ble sikret året etter.

Et langvarig samarbeid med engelskmannen Murray Monroe ble inngått. Monroe ble produsent på alle gruppens påfølgende innspillinger, og var i stor grad ansvarlig for det moteriktige lydbildet som preget platene til Tomboy. Debuten Time To Be Free kom ut høsten 1985 og ble en suksess, med mer enn 40 000 solgte på få måneder. Oppfølgeren Back To The Beat ble lansert i januar 1987, og sørget for bandets store gjennombrudd. Tomboy var nå rett band til rett tid; publikum ville ha fengende låter med uimotståelig dansbare rytmer, og det fikk de.

Tomboy var overalt i 1987–88 – på turné langs kysten i leiet fjordabåt, på Dagsrevyen med utdeling av gullplaten, på MTV med «People Get Moving», og på Spellemannprisen der Back To The Beat ble kåret til årets beste popalbum. Torhild prydet forsidene på omtrent hver eneste publikasjon i Norge. Platene ble sendt ut i Europa. Det var seriøse samtaler med CBS i USA, der alt lå til rette for storlansering av Torhild & Per som Norges svar på Annie & Dave i Eurythmics. Det virket en stund som om bandet var sikret suksess uansett hva de gjorde. Men så ble bandet i stedet et offer for skiftende trender og nedgangstider.

Nedturen startet like etter utgivelsen av Shadows On The Wall i november 1988. En planlagt turné måtte avlyses på grunn av sviktende billettsalg, og heller ikke albumet oppnådde den oppmerksomheten som man hadde håpet og satset på. Etter en kort pause sto bandet på igjen for fullt i studio, og under Spellemannprisen i 1991 ble Read My Lips lansert med brask og bram – og enda heftigere rytmer enn noensinne. Salget tok imidlertid ikke av, og Tomboy kom til den erkjennelsen at de hadde nådd så langt som de kunne i Norge. Før året var omme, var Tomboy historie.

Torhild Sivertsen og Per Hansmark trakk seg for en periode tilbake fra rampelyset. Hansmark fortsatte som komponist, mens Sivertsen innledet et samarbeid med ►Notodden Blues Band. Arbeidet med hennes første soloplate ble påbegynt i 1995, og to år senere ble Out Of The Blue utgitt. Denne ble en stor suksess, både musikalsk og kommersielt, med 40 000 solgte. Oppfølgeren Airborne kom i 2000, men den oppnådde skuffende salgstall. Torhild valgte i stedet å konsentrere seg om sporadiske konserter og gjesteopptredener, og i 2003 gikk hun endelig i studio med Notodden Blues Band. Resultatet ble albumet Soul Food.
 

Relaterte bedrifter:
Tomboy (Utøverinstitusjoner\Band)