Velvet Belly

http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2006053015283416016479

Kristiansandsband startet av Kay Rune Rasmussen (trommer/piano), Tor Henning Sundgot (nå: Leh, gitar) og Pål Aanensen (bass) i 1989. Etter kort tid kom vokalist Anne Marie Almedal med.

Rasmussen var den mest erfarne i bandet, med fartstid fra bl.a. Square Wave (singlen «Madness»/«To Live Here», 1982), ►Lily & The Gigolos og Woodlands (ga ut 12-tommers EP-en Woodlands, 1988). Almedal var den minst erfarne, og fremdeles gymnasiast da hun ble med i bandet. Med hennes stemmeprakt, engelske tekster og en blanding av organiske og elektroniske instrumenter i et sfærisk og melankolsk uttrykk – i slekt med britiske indieband som Cocteau Twins og Dead Can Dance – gikk det snart gjetord om gruppen. Høsten 1992 albumdebuterte Velvet Belly med Colours, men først med sin tredje utgivelse, Window Tree (1994), fikk de et skikkelig gjennombrudd, og da sto de store selskapene i kø for å sikre seg gruppens signatur. BMG kom best fra det, og i 1995 gjenutga de Window Tree med nytt omslag, og albumet ble distribuert over store deler av Europa.

Gruppens arbeidsforhold har vært spesielle: I 1991 bosatte Almedal seg i Haag i Nederland, hvor hun studerte sang på musikkonservatoriet i Rotterdam. Sundgot hadde adresse Oslo, mens Rasmussen og Aanensen bodde i Kristiansand. Taper ble utvekslet og ferier brukt til øving og spillejobber i de store byene. Til tross for denne spredningen har gruppens besetning vært stabil. Stabilitet har det også vært på produsentsiden, der Erik Honoré har styrt spakene. Han kan ses på som gruppens femte medlem, da hans delaktighet i skapelsen av bandets sound er udiskutabel. Han har dessuten bidratt med synth-spill, samplinger, programmering og låtskriving. Han spilte sammen med Rasmussen i Woodlands. En annen mann derfra, ►Jan Bang, spilte sammen med Honoré i duoen Room (CD-en Imaginary Borders, dBut, 1992).

1995 ble et travelt år for Velvet Belly, med plate­utgivelse, deltakelse på Roskilde-, Hultsfred- og Quartfestivalen. I januar 1996 kom en forsmak på neste album, i form av singlen «The Conversation Stops». I mars kom albumet The Landing. Albumet fikk svært gode anmeldelser her hjemme, og ble lansert verden over. Blant flere musiserende hjelpere var tangentmannen Vidar Ersfjord. Han ble etter hvert en fast bestanddel av Velvet Belly, og på neste utgivelse, Lucia (1997) er han avbildet som del av kvintetten Velvet Belly. Lucia resulterte i Spellemannpris.

Deretter gikk det seks år før neste plateslipp, det selvtitulerte Velvet Belly fra 2003. Denne tiden ble brukt på forskjellig vis. Bandet brukte to år på innspillingen og Aanensen ga seg i løpet av prosessen. Almedal var den mest aktive på platemarkedet, hun hjalp ►Øystein Wingaard Wolf på hans album Møt meg på halvveien (1998) og Ole Henrik Giørtz på hans Skrapjern og silke (1999). I 2001 kom albumet Going Nine Ways From Wednesday – et hybridprodukt, en miks av jazz, pop og elektronika, utgitt av kvartetten Anne Marie Almedal, Jan Bang, Erik Honoré og Nils Chr. Moe-Repstad.

De 2000 første eksemplarene av Velvet Belly (2003) utkom som dobbeltalbum der CD nr. 2 var en samling rariteter fra den siste tiårsperioden. Både Bang og Honoré var involvert på Velvet Belly, det var også Nick Sillitoe, kjent som den ene halvdelen av elektronikaduoen Illumination. Sammen med Almedal og Ken Theodorsen dannet han AM and the UV (albumet Candy Thunder, 2004).
 

Relaterte bedrifter:
Velvet Belly (Utøverinstitusjoner\Band)