MIC / Ballade artikkel
Utskrift fra mic.no / ballade.no



Karin Krog 2003 (Foto: oslojazz.no) (300x)Krog, Karin

http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2006060109075231457999




Sanger, f. i Oslo 15.05.1937.

Begynte å synge jazz i tenårene, i grupper med bl.a. pianistene Jan Erik Wahl, Alfred Janson og Kåre Grøttum, vakte oppsikt under jam i Penguin-klubben 1955, ble engasjert av Kjell Karlsen (KAHENA-sekstetten 1955-56) og hadde sin radiodebut i mars 1956. Fra da av er Karin Krog regnet som en av våre fremste jazzsangere med etter hvert stor internasjonal anseelse.

I 1957 ble hun engasjert av Åge Kjelstrup på restaurant Humlen, der hun spilte sammen med bl.a. Mikkel Flagstad og Einar Iversen, deltok på konserter med deres grupper på slutten av 50-tallet, hadde også radiosendinger med Leiv Flisnes (1958) og John Svendsen (1959), og oppnådde førsteplass ved Verdensrevyens musikeravstemning i 1959.

Ved den første Molde-festivalen i 1961 sang hun med Kjell Karlsens kvartett, hadde egne grupper fra 1962, samtidig som hun sang med Frode Thingnæs' kvintett, Egil Kapstads trio (1962-64) og studerte med Anne Brown (1962-69). Karin Krog hadde sin platedebut på LP'en «Metropol Jazz» 1963, spilte inn et par single-plater og gjorde sin egen LP «By Myself» i 1964, deltok på festivalene i Antibes og Kongsberg samme året og var fra da etablert som yrkesmusiker.

I 1965 mottok hun Buddy-prisen, det året da hele det norske jazzklubbmiljøet brøt sammen. Karin Krog og hennes venner tok saken i egne hender og dannet Norsk Jazzforum, der hun ble den første leder (1965-66). Hun fortsatte med kvartetter og kvintetter i eget navn, sang også med Egil Kapstads grupper, spilte inn singler med rhythm&blues-bandet «Public Enemies» (1966) og innledet for alvor sin lange rekke av utenlandsengasjementer, bl.a. i Warszawa og Praha 1966, Hamburg og Berlin 1967, i USA med Don Ellis og Clare Fischer 1967 (og nådde til topps i Down Beat's kritikeravstemning i klassen «artists deserving of wider recognition»), norsk EBU-representant i Bruxelles 1967, egen kvintett i Montreux 1968.

I 1966 kom hennes andre LP «Jazz Moments» (med bl.a. Jan Garbarek, gjenutgitt på CD 2006), hun spilte inn singler med Don Ellis i 1967, LP'en «Joy» 1968 (gjenutgitt 2009), singelen «Break of day in Molde» 1969, sang med Fred Nøddelunds store orkester (1968-70, opptak fra 1969 utgitt i 2007 på «NRK sessions»), gjorde duo-turné med Arild Andersen 1969, startet sangstudier med Ivo Knecevic (1969-72) og mottok Statens reise- og studiestipend 1970.

Karin Krogs merittliste kunne fylle mange sider. Av de videre plateinnspillingene skal nevnes Down Beat Poll Winners i Berlin 1969, hennes egen LP «Some other spring» med Dexter Gordon 1970 (kåret til «årets plate» i Japan 1971), European Poll Winners i Osaka 1970, New Jazz Ensemble 1971, Popofoni 1969–71 (gjenutgitt i 2012), egen LP «Krog + Gershwin» (med Bjarne Nerem og Egil Kapstad) 1973-74, «You must believe in spring» med Palle Mikkelborgs orkester 1974, «We could be flying» med Steve Kuhn trio 1974, «Jazz Jamboree» fra Warszawa 1975 og albumet «Different days, different ways» utgitt 1976. Hun oppholdt seg i perioder i USA 1970 og 71, hadde Statens arbeidsstipend 1971-74, ledet Europeisk workshop på Kongsberg i 1972, gjorde samtidig opptak utgitt på Helge Hurums «Spectre» i 2007, turnérte med pianisten Rodney Bennett 1973 («Synthesis»), ble kåret til «Årets Spellemann» 1974 og «Årets kvinnelige vokalist» av European Jazz Federation i 1975.

Store deler av 70-tallet hadde hun faste band med norske musikere, men siden midten av 70-tallet har hun ofte arbeidet i mindre formater, først og fremst i duo med John Surman (LP'ene «Cloud line blue» 1976-77 og «Freestyle» 1985, duokonsert i Molde 1997 og CD'en «Bluesand» 1999 - den siste innbragte en Spellemannpris), videre med Bengt Hallberg («A song for you» 1977 og «Two of a kind» 1982), Red Mitchell («Three's a crowd» 1977), Nils Lindberg («With malice towards none» 1980), trio-LP med Warne Marsh og Red Mitchell («I remember you» 1980), John Surman trio («Such winters of memory» 1982), foruten flere festivaljobber med trioen Krog/Surman/Hallberg midt på 80-tallet. I samarbeidet med John Surman har hun videreutviklet bruken av elektroniske vokalteknikker.

I større (og vanlige) format har hun gjort LP'er i eget navn, som «Hi Fly» med Archie Shepp 1976 (årets plate i Japan 1977, gjenutgitt på samleplata «Compendium Records» i 2010) og «As you are» med Nils Lindberg 1976, hun har gjort innspillinger med norske navn som f.eks. Per Borthen (1980), Sandvika Storband (1980), Espen Rud (1984), Per Husby (1985 og 1995), Bjørn Alterhaug (1990) og Tore Johansen (2000), utenlandske musikere som saksofonisten P. A. Nilsson (1993), foruten at hun har hatt engasjementer i Australia (1985), Japan (1988), Ungarn (1989), Russland (1990), Djakarta (1992), Bulgaria (1994) og India (2002) og sammen med John Surman skapt ballettmusikk for artister som Carolyn Carlson og Lario Ekson.

I 1981 mottok hun Oslo kommunes Kunstnerpris, i 1983 Gammleng-prisen, og i 1987 startet den aktive Karin Krog sitt eget plateselskap, Meantime Records, laget for gjenutgivelser på CD, men også for nyproduksjoner som hennes fine kvartettplate fra 1989, «Something borrowed, something new».

I 1994 fikk hun som første norske artist utgi plate på amerikanske Verve, et jubileumsalbum med kutt fra de siste 30 års plateproduksjon - og den passende tittel «Jubilee». Samme året gjorde hun en plate med Margrethe Munthe-sanger («Det var en gang...») og en innspilling med John Surman og norske musikere, CD-en «Nordic Quartet». En CD i en annen gate inneholder musikk skrevet av oldefaren Anders Heyerdahl – «Huskonsert i Aurskog» – utgitt 1996.

Innspillinger fra 1966-85 ble i 2002 gjenutgitt på et tysk platemerke under tittelen «raindrops, reindrops»; etter århundreskiftet kom innspillinger i duoformat med gitaristen Jacob Young, «Where flamingos fly» fra 2001, i kvartettformat med Steve Kuhn trio, «Where you at?», New York 2002, «Together again» med Steve Kuhn 2005 og «Seagull» med Bergen Big Band 2005. I 2005 kom en ny «the best of»-plate med opptak fra 1963-65, «Sweet talker». I 2007 deltok hun på Tom Olstads CD «For Mingus» og spilte inn «Oslo calling» med sin egen faste gruppe, The Meantimers. I 2010 utgav hun CDen «Folkways», en samling folkeviser framført sammen med John Surman, fiolinisten Mads Berglund og oboisten Brynjar Hoff.

I 2011 gjenopptok hun duosamarbeidet med Bengt Hallberg (død 2013), hvilket resulterte i flere konserter og i CDen «Cabin in the sky», utgitt samme året. Et annet duosamarbeid oppstod like etter, denne gang med ragtimepianisten Morten Gunnar Larsen, hvilket førte til CDen «In a Rag bag» fra 2012. I 2013 fulgte to innspillinger til i det lille formatet, «Songs about this and that» med Krog & John Surman og «Break of day» med Karin Krog & Steve Kuhn (den siste innspilt i New York).

For sin posisjon i norsk jazz ble hun i 2005 slått til ridder av 1. klasse i Den kongelige norske Sankt Olavs Orden, i 2007 mottok hun den prestisjefylte Anders Jahres kulturpris, i 2008 Ellaprisen fra Oslo Jazzfestival, for året 2012 fikk hun Spellemannprisens hederspris, en ny Spellemannspris for «Songs about this and that» (2013), og i 2014 mottok hun Gammlengprisen i kategorien «veteraner».

Nasjonalbibioteket/Januar 2015
-
 

Relaterte personer:

Karin Krog, Jazzsanger

Relaterte artikler:

12.08.2008 Karin Krog kaller Oslo

11.08.2008 Ella-prisen til Karin Krog

07.08.2008 Storbandfestivalen starter i dag

MIC Norsk musikkinformasjon
Postboks 2674 Solli
0203 Oslo
Tel: 2327 6300
Fax: 2327 6301
info@mic.no