Folkelarm skal bli en viktig møteplass for artister, bransje og publikum. I tre dager blir det myldring i Oslo, med noe av det beste norsk folkemusikkmiljø har å tilby. Her blir det rom for blant annet konserter, seminarer og Folkelarmpris. Med en sterkere internasjonal profil enn i fjor strekker seg Folkelarm seg langt utenfor det norske miljøet. Prosjektleder Frode Rolandsgard guider Ballade gjennom noe av det som skal skje i slutten av september. - Bakgrunnen for at Folkelarm ble til var de vanskene norske folkemusikere hadde med å få gjennomslag utover i Europa. Det er også tradisjonelt vanskelig å få innpass i festivalene her hjemme. Det manglet rett og slett en struktur for å presentere folkemusikk ut til folk, sier Rolandsgard.
Av Bjørn Hammershaug
Folkelarm er en folkemusikkmesse og et bransjetreff for genren som arrangeres for andre gang i løpet av helgen 29. september – 1. oktober. Det skjer på et av de mest urbane stedene i Norge; Fabrikken, som ligger på Grünerløkka i Oslo. Plasseringen viser noe av viljen dette miljøet har til å strekke seg mot målgrupper utenfor de tradisjonelle.
Det var da også noe av tanken bak opprettelsen av Folkelarm i 2005. Prosjektleder Frode Rolandsgard utdyper:
Nye takter, nye toner
- Bakgrunnen var de vanskene norske folkemusikere hadde med å få gjennomslag utover i Europa. Det er også tradisjonelt vanskelig å få innpass i festivalene her hjemme. Det manglet rett og slett en struktur for å presentere folkemusikk ut til folk, sier Rolandsgard.
Det norske folkemusikkmiljøet er inne i en rivende utvikling, forteller han: - Unge folkemusikere møter artister fra andre genre i langt større utstrekning enn tidligere. Noe av grunnen til dette er opprettelsen av institusjoner som musikkhøyskoler, der musikere raskt venner seg til samarbeid over gamle grenselinjer og eksperimenterer mer med formen enn før. Dette er former for samarbeid de bringer med seg også videre i karrieren.
Aksepten for å eksperimentere er stor blant de yngre musikerne, men møter noe mer skepsis blant den eldre garde:
- Det er nok ikke like populært blant alle de eldre nei, men jeg mener det er en utvikling her som vi må være med på for at folkemusikken i Norge skal overleve.
Rolandsgard omtaler miljøet som tradisjonelt noe lukket: - Det har i hvert fall vært en større vilje av ”å ta vare på” enn å eksperimentere. Det har bidratt til at vi har tatt innmari godt vare på den folkemusikalske arven i Norge, men på den annen side har det vært noe vanskeligere å bringe den ut i samfunnet. Jeg mener vi er på vei mot en bedre balanse nå.
Mye av denne nye viljen til å bruke gamle tradisjoner for å skape ny musikk, stammer fra altså fra musikkhøyskolene rundt om i landet. I takt med den økte profesjonaliseringen i folkemusikken ble det snart klart at miljøet manglet et slik samlingspunkt som Folkelarm har satt som mål å være. – Vi har jo by:Larm som tar inn artister i ulike stilarter, men der er fokuset mest på pop og rock, sier Rolandsgard.
Fjorårets jomfruarrangement ble oppsummert som ”Den viktigste folkemusikalske hendelsen på mange år” av direktør for Førdefestivalen, Hilde Bjørkum.
Internasjonal profil og økt interesse utenfra
Årets utgave viser et arrangement som er i ferd med å finne en klar funksjon, som spiller på den store bredden i norsk folkemusikk av i dag og som strekker seg også utenfor landets grenser.
Folkelarm 2006 kan vise til en mer utvidet internasjonal profil. Blant annet vil nettverket European Forum Worldwide Music Festivals (EFWMF) holde samling denne helgen. Artister og bransjefolk fra tre nordiske land vil være godt representert og Nordisk Folkemusikkomité vil arrangere møter.
- I fjor kom det bra med bransjefolk fra Norge og det var nyttig i forhold til at vi fikk presentert oss ut til mange. Men vi trakk ikke så mange utenlandske. Siden EFWMF har årsmøte og seminar på Folkelarm, så ønsket vi også å gå bredere ut og vise en felles nordisk profil, som utenfor Norden i stor grad fremstår som det samme miljøet.
- Det er for lite samarbeid mellom de nordiske landene, hevder Rolandsgard. Folkelarm forsøker å gjøre noe med dette.
Over 120 bransjefolk er ventet til Folkelarm i år, av disse er cirka 50 fra utlandet.
- Nordisk Folkemusikkomité arrangerer også seminarer hos oss, og vi holder seminar og kurs sammen med blant andre TONO og MFO.
Med utgangspunkt i TONO-saken, som involverte blant andre artisten Helene Bøksle tidligere i høst, vil det dreie seg om blant annet å hjelpe unge artister med å forstå TONO-systemet og i samarbeid med MFO vil det bli gitt råd om hvordan unge, uerfarne artister skal drive freelance-virskomhet.
Men det blir musikk også…
Oppe i alt dette blir det selvsagt mye musikk. På Fabrikken vil det være to scener, der det er mulig å oppleve over 40 artister. Blant andre Adjagas, Frigg, Majorstuen, Spindel, Kvarts, Mattisgard/ Røine, Camilla Granlien band, Unni Løvlid ensemble og Tindra.
Det blir også en egen akustisk scene på andre siden av veien, der det vil herske en litt roligere stemning og en del barnefremvisninger.
Det blir dermed folkemusikk i alle former, fra nord til sør, og med nordiske innslag som det svenske raggarbandet Harv, finsk/norske Frigg og dansk folk fra Haugaard & Høirup, beskrevet som ” Ljos og lett med ein eigen smak og eit streif av både det fortryllande og det djevelske.”
Fullt program, all nødvendig informasjon og mer lesestoff finnes på folkelarm.no.
Folkelarm skal bli en viktig møteplass for artister, bransje og publikum. I tre dager blir det myldring i Oslo, med noe av det beste norsk folkemusikkmiljø har å tilby. Her blir det rom for blant annet konserter, seminarer og Folkelarmpris. Med en sterkere internasjonal profil enn i fjor strekker seg Folkelarm seg langt utenfor det norske miljøet. Prosjektleder Frode Rolandsgard guider Ballade gjennom noe av det som skal skje i slutten av september. - Bakgrunnen for at Folkelarm ble til var de vanskene norske folkemusikere hadde med å få gjennomslag utover i Europa. Det er også tradisjonelt vanskelig å få innpass i festivalene her hjemme. Det manglet rett og slett en struktur for å presentere folkemusikk ut til folk, sier Rolandsgard.
