'Nordmenn reiser som aldri før. Vi tilbringer stadig mer av våre liv på reise. Flyplassen, toget, hotellrommet, venterommet og Syden er blitt sentrale steder i våre liv. Hva gjør dette med oss? Stadig flere mennesker opplever mental hjemløshet, stress og mangel på stabilitet. ”Globalisering” er tidens mantra, og aldri har Norge vært så fargerikt, flybilletten til Nepal så billig, og sykefraværet så høyt.' Dette er utgangspunktet for en ny musikkteater-forestilling på Black Box i Oslo.
Ning tar i sin nye musikkteater-forestilling utgangspunkt i reisen som overskridende fenomen – som en fysisk, mental og sosial transitt-tilstand. Det dreier seg om reisens rituelle karakter og dens iboende allmennmenneskelige forhold – slik som ventetid og forventning, identitet og transformasjon, kontrasten mellom det privat og det offentlige. Reiser befolkes av mennesker med ulike personlige historier, mens reisen rom, perrongen og transitthallen, fremstår derimot som upersonlige ”ikke-steder”.
”Transitt” befinner seg i grenselandet mellom konsert, performance og teater, og også disse transitt-tilstandene - mellom teatralitet og lyd - utforskes. Vi møter fire musikere som eksperimenterer med en type musikkteater hvor selve musikkutøvelsen blir gitt en teatral form. De uttrykker seg ved hjelp av lyd, bevegelse, ord og objekter og bruker elektronisk verktøy og en hel rekke andre lydkilder, i tillegg til å ha en mer klassisk besetning.
Til denne forestilingen har Ning arbeidet med to svært anerkjente og erfarne samtidsorienterte kunstnere: Regissør Kai Johnson og komponist Henrik Hellstenius, som også står for fremførelsen av den elektroniske lyden under forestillingen.
Om Ning
Ning jobber med fysiske, teatrale og visuelle aspekter ved musikalsk fremføring og har siden starten i 1997 vært opptatt av å lage samtidsmusikk hvor selve musikkutøvelsen som fremførelse står i fokus. Ensemblet fremstår i dag som pionerer på arbeidet med musikk- og instrumentalteater her til lands. De har urfremført verk av en rekke norske og utenlandske komponister, spilt klassikere fra den vestlige etterkrigsmusikken, samt initiert og produsert egne forestillinger. Besetningen er i utgangspunktet to slagverkere, en cellist og fløytist. I tillegg brukes elektronisk verktøy og en hel rekke andre lydkilder
