Tidlig neste uke besøker Supersonic Rocketship Nattjazz i Bergen og Trondheim Jazzfestival. Det unge bandet har vist at de kan leve opp til tittelen, selv om det ikke handler om full utblåsning hele tiden. Ballade har snakket med saksofonist Jørgen Mathisen. - Det er intuisjon, holdningen og forsøket som gjelder. Om det går på trynet så har man i hvert fall gjort et forsøk, og det er bedre enn å kontrollere ting inn. Supersonic Rocketship er i hvert fall ikke basert på kontroll, sier Mathisen til Ballade i dette intervjuet.
Av Carl Kristian Johansen
De som frekventerer jazzfestivalene i dette landet har kanskje allerede stiftet bekjentskap med Jørgen Mathisen og Supersonic Rocketship. Hvis ikke er muligheten til stede også i år, i første rekke på Nattjazz i Bergen og den noe mindre Trondheim Jazzfestival.
Navnet Supersonic Rocketship er hentet fra låtkatalogen til den britiske rockegruppa The Kinks. Uten at det egentlig mulig å trekke noen andre linjer mellom de to bandene enn denne tittelen, sier det litt om hva slags landskap 22-år gamle Mathisens band befinner seg i.
- Vi spiller bare egne låter, som er en blanding av veldig mye forskjellig musikk. Den er først og fremst fribasert og rockbasert med en del riff. Vi jobber hele tiden for å skape noe nytt – og improvisere hele tiden, sier Mathisen.
- Vi har et materiale som gjør det litt vanskelig å forklare hva det egentlig handler om.
Vi kan røpe at uttrykket også er relatert til jazz. Under fjorårets jazz-INTRO kvalifiserte Supersonic Rockehip seg til finalen i Molde. For å hjelpe enda litt videre på veien er det verdt å få med seg at stikkordet energi er helt sentralt for dette bandet. Uten at det nødvendigvis betyr full utblåsning hele tiden.
Mathisen fortsetter:
- Gitaristen vår er i utgangspunktet rockegitarist og det gjør på en måte at lydbildet blir litt rocka. Og det gjør at jeg også må spille litt etter det.
- Vi har jobbet mye med å løse problematikken med at gitaren og saksofonen tar mye av lydbildet. Det handler om at man ikke nødvendigvis skal ha én rolle å forholde seg til, men at man kan skifte roller hele tiden. Noen ganger kan for eksempel bassgitar og trommer være ganske harmoniske. Det handler om at man utfyller hverandre i lydbildet.
- Vi har jobbet mye med å tenke etter hva som trengs uavhengig av hvilket instrument vi spiller. Vi jobber etter å gi hverandre rom, sier han.
Sammenligningene
Mathisen snakker mye om det kollektivet ansvaret i forhold til hvordan uttrykket utvikles i Supersonic Rocketship. Selv har 22-åringen allerede måttet tåle å bli sammenlignet med eldre saksofonister som har utviklet en slags status i dette landet.
Hvordan forholder du deg til dette?
- Jeg tenker ikke sånn i det hele tatt, jeg uinteressert i slike ting. Det er hyggelig å høre at folk har tro på meg, men disse sammenligningene med andre… noe ganger er det med Kjetil Møster, noen ganger med andre. Jeg synes det er litt avvisende i forhold til hvordan musikken er.
- Alle saksofonistene i Norge er forskjellige, og det synes jeg er en bra ting. Jeg har et fokus på at musikken skal være troverdig og ærlig. Det å isolere denne saksofongreia blir bare bagateller i forhold til hva det egentlig dreier seg om. Jeg tror det er best for både Kjetil og meg at man ikke sammenligner for mye.
Er det en tendens til at det er fokus i for eksempel presse og ellers i jazzmiljøet?
- Både og. La meg si det sånn. Det er ikke en positiv ting at man analyserer musikken og setter den i bås - i stedet for å fokusere på å lytte til musikken og opplevelsen av den. Det blir et fokus på ytre ting mer enn meningen bak musikken, sier Mathisen.
Så i praksis kunne du spilt hvilket som helst instrument?
- Ja. Så lenge holdningen er der kan man selvfølgelig spille hva man vil. Det er det som skiller musikere fra hverandre, at man har forskjellige holdninger. Det er litt av greia i mine øyne.
Helheten
Mathisen trekker fram bandet som helhet og samspillet innad når det er snakk om innholdet i musikken.
- Det er ikke mer enn et forsøk på å spille sammen basert på de personene som er i bandet. Vi prøver å nærme oss hverandre rett og slett, og å skape en slags spenning mellom musikerne. Hva slags type musikk det er og hva slags blanding av genre det er, kan man egentlig snakke så mye man vil om, men det er ikke så viktig for oss.
- Det er intuisjon, holdningen og forsøket som gjelder. Om det går på trynet så har man i hvert fall gjort et forsøk, og det er bedre enn å kontrollere ting inn. Supersonic Rocketship er i hvert fall ikke basert på kontroll.
Mathisen er i ferd med å fullføre sitt 3. år for å bli bachelor i musikk i Trondheim. Mathisen spiller også klarinett, og han startet sitt musikalske løp med å spille klassisk klarinett. Han forteller at han begynte å høre på be-bop i 13-års alderen, og at det derfra har gått videre via John Coltrane og ny musikk.
Mathisen har allerede sluppet ett album som en del av trioen Shagma med Espen Aalberg (trommer) og Steinar Raknes (bass), og det er planer om å slippe et album med Supersonic Rocketship i framtiden.
- Holdningen min er basert på tilstedeværelse; å høre hva som skjer i bandet og prøve å få noe meningsfullt ut av det hver eneste gang.
- Jeg har såpass respekt for musikken til bare å se på det som en materiell ting. Det har jeg ikke hjerte til, sier Mathisen.
Supersonic Rocketship spiller på Nattjazz i Bergen mandag 28. mai. og Trondheim Jazzfestival tirsdag 29. mai. Mathisen spiller også på Bakklandet Skysstasjon med trioen Humvee søndag 27. mai. Gard Nilssen, trommer, og Rune Nergaard, bass, utgjør resten av Humvee. Detter er Supersonic Rocketship foruten Mathisen: Even Helte Hermansen, gitar, Ola Høyer, bass, og Dag Erik Knedal Andersen, trommer og ukulele.
