KONSERTANMELDELSE: Kvintetten Zanussi Five kom til Bergen med to album i bagasjen, og øste velvillig fra begge under torsdagens konsert på Nattjazz. Under Per Zanussis kyndige ledelse greide bandet å smitte publikum med en stor mengde energi og entusiasme. - Låtmaterialet til Zanussi er bredt og det virker originalt. Samtidig er det svært fengende. Framført med den entusiasmen og kvaliteten som Zanussi Five gjorde under Nattjazz kan en konsertanmeldelse fort bli en utskeielse i superlativer, skriver Ballades anmelder.
Av Carl Kristian Johansen
Blant flere interessante prosjekter bassist og komponist Per Zanussi er involvert i, er nok kvintetten Zanussi Five hans hovedfokus. På de to kritikerroste albumene, et selvtitulert fra 2005 og Alborado fra 2006, har Zanussi hatt med seg Kjetil Møster (tenorsaksofon), Rolf-Erik Nystrøm (altsaksofon) og Eirik Hegdal (barytonsaksofon) og Per Oddvar Johansen (trommer). Det var også denne spennende besetningen Zanussi hadde med seg til Bergen og Nattjazz torsdag kveld.
Låtmaterialet fra de to albumene er en variert reise gjennom nesten østlig-inspirert mystikk, fengende melodier, og en flyt i den frie jazzens tegn. Videre kan man si at det handler om en blanding av improvisasjon og komponerte partier - og kontrastene mellom disse. Zanussi liker åpenbart å sette struktur og melodier opp mot improvisasjon - ikke i påfølgende nummer, men innad den enkelte låt. Med tre blåsere finnes alle muligheter for dette.
Variasjonen mellom at blåserne vekselvis, eller samtidig, gikk inn og ut av faste former, gjorde at Zanussis musikk virket upretensiøs og befriende løs i snippen. Samtidig virket det hele veldig gjennomtenkt og så godt som alltid innenfor Zanussis kontroll.
Rammene skiftet fra det melodiøse, nedtonede og morsomme tittelkuttet fra Alborado til den harde riffbaserte Zoantrophy, også fra Alborado. Sistnevnte låt er en nær slektning av den rockorienterte improjazzen til The Thing, og jeg vil ikke si at Zanussi Five står noe tilbake når det gjelder energinivå eller intensitet i framførelse. Og det gjelder uansett materiale bandet framførte under Nattjazz. Men bandet har ikke de samme store faktene, og det kan best illustreres av trommeslager Per Oddvar Johansen. Beveget han seg i det hele tatt? Uten de store utslagene med stikkene skapte han i hvert fall en stor mengde lyd, og utgjorde det rymiske fundamentet på en elegant måte.
Låtmaterialet til Zanussi er bredt og det virker originalt. Samtidig er det svært fengende. Framført med den entusiasmen og kvaliteten som Zanussi Five gjorde under Nattjazz kan en konsertanmeldelse fort bli en utskeielse i superlativer.
Jeg skal nøye meg med å konkludere med at det var en drivende bra konsert. Og at Zanussi Five oser av jazz i den kuleste betydningen av ordet.
