MIC / Ballade artikkel
Utskrift fra mic.no / ballade.no



Thomas Ramstad/TSO: - Orkestrets repertoar må speile samtida

Publisert: 07/27/2007 av Ida Habbestad

http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2007072714455340722362

INTERVJU: I kjølvatnet av debatten mellom styreleiar i Norsk Komponistforening, Asbjørn Schaathun og administrerande direktør i BFO, Sten Cranner, har me invitert programkonsulent i Trondheim Symfoniorkester, Thomas Ramstad til å redegjera for Trondheim-orkestret sitt syn på kva innsats dei gjer for norsk samtidsmusikk. - Det største problemet vi møter når det gjelder bestillingsverk er finansieringsmulighetene, seier Ramstad til Ballade.

Trondheim Symfoniorkester_2007_1 (266x400)

Av Ida Habbestad

Styreleiar i Norsk Komponistforening, Asbjørn Schaathun, stilte i juni spørsmålsteikn ved prioriteringane til medverkande aktørar i Grieg-året. ”Hvor er de 10 til 15 store bestillingsverkene som skulle vise hvor norske komponister står i forhold til Grieg i dag? Hvor er konsertene som virkelig speiler hva Grieg har betydd for den norske komposisjonsmusikken?”, spurte han i eit innlegg her på Ballade.

Schaathun fekk svar, mellom anna frå Sten Cranner i Bergen Filharmoniske Orkester, som viste til dei nyskrivne komposisjonane orkestret faktisk har framført eller skal framføra i høve Grieg-markeringa. Mellom anna ein konsert 13. september, der programmet nettopp ynskjer spegla kva Grieg har betydd for norsk komposisjonsmusikk.

Schaathun peikte vidare på at Cranner sin presentasjon såg omfattande ut, men at det med fire verk som tilsaman utgjorde omlag 20 minutt orkestermusikk, ikkje fanst nokon store bestillingsverk, etter styreleiaren sin målestokk.

Den korte lenga på norske samtidige orkesterverk er eit generelt problem, påpeikte styreleiaren. ”Norske komponister må, i hvert fall hvis målet er å gjøre det mulig å opprettholde en norsk komposisjonstradisjon, settes i midten av programmer med substansielle bestillinger, og ikke henvises til ornamentplass med koselige ouvertyrer, hyggebearbeidelser og annet småplukk fra skrivebordskuffen” skreiv han, og meinte med det å ha sett fokus på det han ser som orkestra si manglande innsats for den norske komposisjonsmusiken.

Rekordmange urframføringar

Kva meiner så orkestra om sin eigen innsats? Her utdjupar programkonsulent i Trondheim Symfoniorkester, Thomas Ramstad, Trondheim-orkestret sine prioriteringar av samtidsmusikk i årets sesongprogram.

- Programmet i år ligger nærmere vårt århundre enn tidligere, seier Ramstad.

- Vi har rekordmange urfremføringer; jeg tror ikke det er mange orkestre som kan vise til å ha fem urfremføringer i sesongprogrammet. Jeg tror det har vært en del frustrasjon over at vi ikke har spilt så mye av denne musikken, men i år har vi orienteret oss mer rundt 1900-tallets musikk. Da har det vært viktig å prøve å tilpasse verkene slik at vi kan få publikum til å høre på musikken, seier han.

For Trondheim Symfoniorkester er det Beethoven sine symfoniar som står i fokus denne sesongen, samtlege skal framførast. Etter 200 år er Beethoven stadig like utfordrande og aktuell, skriv Eivind Aadland i sin sesongkommentar, og spør: ”Hva er mer naturlig enn å sette Beethovens nyskapende symfoniske syklus opp mot norske samtidsverk?”.

Ein av orkestrets måtar å leggja til rette for samtidsmusikken er altså å la Beethovens åtte første symfoniar omkransa kvar sine norske samtidsverk; til saman fire i talet.

Problematisk finansiering

Av 63 planlagde framføringar gjennom året er 11 verk skrivne av nolevande komponistar (medrekna Arild Plau som døydde i 2005). På papiret ser dette imponerande ut – men finst der oversikt over korleis andelen samtidsmusikk vil sjå ut om ein såg til verklengda?

- Jeg har ikke den nøyaktige oversikten i hodet. Men to av bestillingsverkene er på rundt 20 minutter, de andre er opptil 15 minutter. Bare bestillingsverkene vil altså utgjøre et sted mellom 1,5-2 timer, seier Ramstad.

Schaathun etterlyser ei tydeleggjering av tilhøvet mellom antal verk og faktisk spelelengde ovanfor Kulturdepartementet. Kva føringar legg departementet på orkestret med tanke på samtidsrepertoaret?

- Departementet spør om hvor mange minutter vi spiller, og vi oppgir disse tallene. Men selv om departementet pålegger oss å presentere samtidens uttrykk, sier de ikke noe om hvor mye vi skal spille. Departementet har definert ny musikk som musikk skrevet de siste 50 årene. Det skaper noen underlige tolkningsmuligheter; Sibelius har for eksempel gått inn under denne kategorien, først i år forsvinner han ut og musikken hans blir definert som gammel.

- Det største problemet vi møter når det gjelder bestillingsverk er finansieringsmulighetene. Støtteordninger som NOMUS har falt bort, og fra Fond for lyd og bilde har jeg aldri opplevd å få støtte så lenge vi har søkt. Det er i praksis altså ikke mulig for oss å søke støtte fra andre enn Norsk kulturråd, og de gir som regel ikke støtte til mer enn det som tilsvarer et verk av fem minutters varighet, altså omtrent 90 000 kroner etter komponistforeningens satser.

- Om vi vil bestille lengre verk må vi altså finansiere dette selv – og vårt orkester har ikke noe sted å ta disse pengene fra. Dersom det er vilje til å endre dette, burde kanskje departementet i sin bevilgning på statsbudsjettet øremerket en viss sum som kunne gå direkte til bestillinger, seier Ramstad.

Synsing

Så langt har du belyst problematikken kring bestillingsverk. Men dette er inga unnskulding for å la vera å spela samtidsmusikk; det finst jo etterkvart ei rekkje norske orkesterverk å ta av som ikkje utgjer ei tilsvarande påkostning?

- Absolutt, og vi har tenkt mye på å spille opp de verkene som finnes, og som har vært vellykket. Det er ikke slik at om noen andre har spilt et verk, så vil vi ikke ha det. Snarere tvert imot – vi fremfører gjerne verk som er skrevet til andre orkestre, så fremt vi føler det er godt. Men det er det langt i fra alle verk som er.

- Jeg mener at et annet problem med bestillingsverk er at orkesteret i prosessen ikke har mulighet til å påvirke hva de får. Jeg tror det kunne være interessant om orkesteret hadde fått komme inn i denne prosessen på et tidligere tidspunkt, seier Ramstad.

Kva er så strategien i dykkar val av nyare repertoar; er de opptekne av å få presentert breidda av uttrykk eller er det særlege stilretningar og estetiske uttrykk som går att?

- Vi er utelukkende opptatt av komponistens håndverk. Valgene er avhengige av det kunstneriske rådet; hva de synes er godt og dårlig. Dette er ren synsing; valgene tas ut fra hva hvert av medlemmene mener om de enkelte verkene.

De har fleire utanlandske bestillingsverk i år. Korleis vektar de repertoarfordelinga av norsk i høve til utanlandsk?

- Det er vanskelig å få støtte til musikk av utenlandske komponister, så i utgangspunktet er det naturlig å bestille av de norske. At vi i år har bestillinger av tre utenlandske komponister er tilfeldig. Men at vi har fått Mark Antony Turnage er kanskje det største på programmet i år, etter min mening. Ellers har vi ingen spesiell strategi; det er som i annen kunst, hva som oppfattes som godt og dårlig er avhengig av hvem som sitter i komitteen og vurderer.

- Orkestrets repertoar må spegla samtida

Kor viktig meiner orkestret at ei satsing på nolevande komponistar er?

- Det er veldig viktig. Det er en av de få mulighetene norske komponister har til å vise seg frem, seier Ramstad.

Som Sten Cranner påpeikar i sitt svar til Schaathun, er det vanskeleg å verta samde om kva som utgjer ein god nok innsats frå orkestra si side. Har du nokon formeining om kva orkestret ville rekna for ein god nok presentasjon av samtidskomponistar?

- Jeg mener at tre bestillingsverk innen en sesong kunne være noe å strekke seg etter. Ideelt sett, hvis man skulle hjelpe norske komponister fram. Og så kommer den samtidsmusikken som allerede er skrevet i tillegg. Jeg vil ikke gi noe prosenttall her – men en del av et orkesters repertoar må absolutt speile den tida vi er i.

Er dette ein situasjon som tilsvarer den me ser av programmet for Trondheim Symfoniorkester i dag?

- Jeg tror ikke situasjonen blir bedre enn det TSO kan presentere neste sesong. Vi har som sagt fått en omvendt reaksjon fra publikum som nå ønsker seg eldre musikk. Om vi ikke holder abonnementstallene får vi evaluere det etterpå. Men vi får se. Folk får tygge på det, avsluttar Ramstad.

Trondheim symfoniorkester framfører 11 verk av nolevande komponistar denne sesongen.

Desse er:


I tillegg framførest verk av øvrige norske komponistar: Johan Halvorsen, Johan Svendsen og Fartein Valen.
 

Relaterte bedrifter:

Trondheim Symfoniorkester (Utøverinstitusjoner\Orkestre)

Norsk Komponistforening (Foreninger; Profesjonelle organisasjoner\Komponister)

Relaterte personer:

Asbjørn Schaathun, Styreleder

Relaterte artikler:

18.01.2007 TSO: Grieg med Brahms og Schumann

30.03.2006 TSO inviterer til Unge Talenter-konsert

12.05.2005 Tysk jubel for Trondheim Symfoniorkester - Eivind Aadland fortsetter som sjefdirigent og kunstnerisk leder

02.07.2007 Grieg – og denne gang litt om BFO

26.06.2007 Blir norske samtidskomponister neglisjert i Grieg-året 2007?

25.06.2007 Grieg-markering MED norske komponister

22.06.2007 Grieg-jubileum uten norske komponister

06.07.2007 Sten Cranner i BFO: - Avsporing av debatten

16.12.2009 Få norske minutt

17.09.2009 Ny sjefsdirigent fra 2010

03.02.2009 Unge talenter i Trondheim

03.04.2008 Uløyste habilitetsproblem?

15.01.2008 Bergen - Nye styreledere i Filharmonien og Festspillene

08.01.2008 Komponistforeningen - Musikk og legitimitet

21.11.2007 Profesjonalitet eller kosekultur

28.08.2007 Henrik Hellstenius urfremføres av Trondheim Symfoniorkester

MIC Norsk musikkinformasjon
Postboks 2674 Solli
0203 Oslo
Tel: 2327 6300
Fax: 2327 6301
info@mic.no