FESTIVALRAPPORT: Samovarteatrets forestilling Voices under Barents Spektakel kan ses på som en kritikk av den politiske nordområdestrategien, mens Kirkeneskonferansen/Barentsdagene avslørte en utålmodighet hos lokale politikere og lokalt næringsliv som etterlyste et konkret innhold i politikken. Samtidig kunne de russiske delegatene vise fram allerede igangsatte utviklingsplaner for Murmansk relatert til Shtokmanutbyggingen.
Av Carl Kristian Johansen, Kirkenes
Meldingen om at StatoilHydro fikk en andel på 24% i selskapet Shtokman Development Company fikk champagnekorkene til å sprette i taket i Øst-Finnmark før jul.
Og Shtokman var utgangspunkt for arrangmentet Barentsdagene, som i år ble samlokalisert med den nye Kirkeneskonferansen og Barents Spektakel. Barentsdagene har tidligere foregått i Tromsø i 2006 og i Bodø i 2007.
Optimisme
Selv om man fremdeles kan høre ekko fra feiringen, og optimisme er den rådende stemningen i Kirkenes, avslørte konferansen frustrasjon i det lokale næringslivet og blant lokale politikerne.
Frustrasjonen handler om mangel på et mer konkret innhold i planene fra de sentrale myndighetene i Oslo, som kan bygge opp under den rød-grønne regjeringens beskrivelse av nordområdene og Barentsregionen som førsteprioritet i norsk utenrikspolitikk. Soria Moria-erklæringen sier at "Regjeringen ser Nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer", og i regjeringens nordområdestrategi erklæres "å utnytte mulighetene i Nordområdene er en av de viktigste satsningene for regjeringen i årene som kommer".
Deler av konferansen handlet om tekniske og miljømessige utfordringer knyttet til utvinningen på sokkelen, men hoveddelen av innleggen var konsentrert om det som skal skje på land.
Historisk overblikk
Statssekretær Elisabeth Walaas i norske UD foredro om de historiske linjene i regionen fram til det Thorvald Stoltenberg-initierte Barentssamarbeidet i 1993. Walaas knagget historien på Ottar, Roald Amundsen og Knut Hamsun, og hun slo også fast at Barentssamarbeidet har vært en bærebjelke de siste 15 årenene og dette samarbeidet står sentralt i regjerningens nordområdestrategi.
De delegerte fra myndighetene og næringslivet i Murmansk kunne legge fram helt konkrete planer for utviklingen av nye Murmansk Transportterminal. Petr Prints, sjef for industri- og transport i Murmansk fylke, kunne fortelle at dette innebærer en nært forestående gigant-utvidelse av havnekapasitet og nye transportårer for petroleumsprodukter i retning utskipningspunkter i Østersjøen, eller direkte fra Murmansk til USA/Europa eller Asia.
Utålmodighet
I løpet av den to dager lange konferansen etterlyste blant annet Linda Beate Randal (ordfører i Sør-Varanger kommune), Rune Rafaelsen (daglig leder i Barentssekretariatet) og Svein Ruud (adm. dir. i Troika Seafoods) de politiske beslutningene sentralt som kan omsette ord til et nytt og forbedret veinett, utvidelse av Høybuktmoen flyplass, utvidelse av havnekapasitet, og sist, men ikke minst; normalisering av grenseområdet mellom Norge og Russland.
Dette ses på som nødvendige og konkrete tiltak for å etablere Kirkenes som norsk transportknutepunkt i forhold til Shtokman og annen handel østover. Foreløpig ser det ut til at Kirkenes og Øst-Finnmark må vente på Nasjonal transportplan 2010 - 2019, som vil være en nøkkel for utvikling av denne infrastrukturen i Øst-Finnmark.
Innstramming
Under Barents Spektakel og Kirkenskonferansen/Barentsdagen meldte Sør-Varanger Avis at et strengere grenseregime nå vil blir håndhevet på russisk side. Det innebærer at de innreisendes bevegelsesmuligheter vil bli innskrenket i den om lag 20 km brede grensesonen på russisk side. Mulighetene til å bruke veien mellom Nikel og Murmansk blir begrenset, og man vil ikke ha anledning til å besøke byene Nikel, Zapoljarny og Petsjenga uten spesielle tillatelser.
Dette ble ikke plukket opp og tematisert på Kirkeneskonferansen/Barentsdagene. Det ble det derimot på Barents Spektakel, som var innom temaet i debattkonseptet Transborder Cafe.
Tatjana Basanova, representantet fra byadministrasjonen i Nikel, ville ikke kommentere den nye grenseutviklingen på bakgrunn av oppslaget i Sør-Varanger Avis. Men hun snakket om utviklingen i Nikel som handler om en nedbygging av industrien der, og om de sosiale konsekvensene av dette.
Felix Tschudi, direktør i Tschudi Shipping Company, som i 2009 starter opp igjen driften av AS Sydvaranger, orienterte om sine planer, og redegjorde blant annet for arbeidskraftsituasjonen i området i forhold til sin bedrift. Tschudi mente at AS Sydvaranger kunne dra nytte av kompetansen rundt gruvedrift i Nikel, og siden industrien der er i ferd med å bygges ned kan arbeidskraft potensielt hentes over grensen til Kirkenes. Det avhenger av en oppmykning på grensen.
Kultur som tak
Et annet tema på Transborder Cafe var det kulturelle samarbeidet som har foregått på kommunalt nivå over grensen siden tidlig på 1970-tallet. Om det kulturelle og folkelige samarbeidet mente Basanova at en spesifikk holdning fra Lenin hang igjen som både politisk og mental arv; den handlet om at de økonomiske prioriteringen alltid skulle komme først. Kunst og kultur var ”taket” som skulle bygges til slutt.
Kirkeneskonferansen ble altså avsluttet torsdag ettermiddag, men Barents Spektakel fortsatte ufortrødent med sine stedsspesifikke og kommenterende arrangementer med grensen og folk til folk-samarbeidet som overbygning og tematikk.
Where are you?, en performance med bakgrunn i workshops på barneskoler i Kirkenes og Nikel, ble før helgen framført i foredrags form som en del av Transborder Cafe. Amund Sjølie Sveen og Andy Smiths framføring minnet delvis om den strenge og seriøse formen til foredragene på Kirkeneskonferansen. Men den inneholdt en mengde humoristiske og perspektiverende demografiske tall og fakta, blandet med de myke opplysningene de hadde plukket opp på sine opphold i Nikel og Kirkenes.
På festivalkafeen Ofelas framførte også Jørn Simen Øverli sitt Vladimir Vysotskij-repertoar, til tilnærmet stormende jubel og allsang fra den russiske delen av festivalpublikummet. Øverli foredro senere om Vystoskij på bakgrunn av hans egen Vysotskij-biografi Ulvejakten. Øverli mener at visesangeren og skuespilleren Vysotskij representerer en snarvei til russisk tankegang, gitt hans helt spesielle posisjon i den uoffisielle og regimekritiske delen av russisk kultur.
Tatt det russiske publikummets respons på en sang som Na Bolsjom Karetnom kan man lett skjønne hva Øverli mener.
Mens Øverlis Vysotskij-fokus gav det russiske publikummet i Kirkenes et kjært gjenhør, kan Øverlis bidrag på Barents Spektakel ses på som et kulturelt opplysende prosjekt for de tilstedeværende norske, samiske, finske og svenske publikummerne.
Kritisk brodd
Samoverteatret stod for et mer konkret kritisk perspektiv på nordområdepolitikken. Samovarenes forestilling endte med at Stoltenberg II-regjeringens nordområdestrategi ble kastet i lufta og erklært død. Forestillingen beskrev historien til folk i Barentsregionen gjennom flere århundrer, og vektla hvordan det rene naturmennesket har blitt skattlagt, straffet, stengt inne av grenser og vært utsatt for andres krig og råvareutbytting opp gjennom århundrene.
Samovars budskap var ikke til å misforstå, og den kritiske brodden virket skreddersydd til konferansene som fant sted i Kirkenes samtidig som Barents Spektakel.
Et spørsmål man kan tolke ut av denne forestillingen er: Kommer befolkningen i regionen til å nyte godt av petroleumsressursene i Barentshavet, eller vil verdiskapningen havne andre steder som så mange ganger før?
