Av Glenn Erik Haugland
Storingsmeldingen som varsler et løft for rytmisk musikk er et klokt stykke politisk arbeid som bør hilses velkommen også av kunstmusikkfeltet. Meldingen som var fryktet kunne bli et knefall for musikkindustrien bærer i seg en rekke gode forslag der hensynet til bred samordnet satsning er sidestilt med en satsning på profesjonalitet og kvalitet. Ikke minst innebærer meldingen at rytmisk musikk kulturpolitisk nå sidestilles med kunstmusikken. Dermed brytes kunstmusikkens mangeårige kulturpolitiske hegemoni, noe musikerne og komponistene innen denne tradisjonen skal være glade for.
Kulturløftet har vært den rød-grønne regjeringens betimelige svar på så å si alle kulturpolitiske utfordringer. Men etter 3 år med økte bevilgninger har vi kanskje glemt spørsmålet kulturløftet var svaret på? Selv om det kan virke banalt innlysende, må man aldri glemme hvordan kulturfeltet utvikles gjennom ivaretakelse av både spiss og bredde. Et fotballag vinner ikke kamper på godt pasningsspill alene.
Stortingsmeldingen: Samspill er et godt eksempel på både-óg tenkningen som gjør den norske kulturpolitikken til et slikt dynamisk felt. For når en av vår tids bredeste kulturuttrykk endelig er blitt tillagt kulturpolitisk tyngde, er det også her behov for ambisjoner om noe mer enn flere øvingsrom for kjellerband. Spørsmålet er derfor ikke bare hvor blir det av pengene, men hvor skal pengene best plasseres for å skape en kvalitativ utvikling. Hvor står målet og hvem skal skåre?
De fleste vil nok hevde at himmelen for eksempelvis en rockemusiker er utsolgte konserter og CDer som selger i tusenhopetall slik at man kan leve godt av musikken. Omsatt til politikk er dette industrielle og sysselsettingsmessige målsettinger der både arbeidsministeren og næringsministeren sikkert mer enn gjerne vil hjelpe til og bidra. Kulturpolitisk er slike målsettinger imidlertid mer problematiske. Skal norske kulturpenger bidra til å hjelpe en av verdens aller største industrier?
Det er ingen tilfeldighet at Giskes melding om den rytmiske musikken har fått navnet Samspill. Navnet signaliserer et fokus på infrastruktur og tilretteleggingen for bredden innen denne fra før mest utbredte delen av musikkivet. En stortingsmelding kan imidlertid ikke legges frem uten ambisjoner utover å gjøre bredden enda bredere. En slipper ikke unna kvalitative mål, eller visjoner for hvordan en ser for seg utviklingen. Meldingen nøyer seg derfor ikke bare med å anerkjenne det rytmiske musikkfeltet, men tilfører samtidig feltet en fagprofesjonalitet og nettverkstenkning som mer enn noe kan legge grunnlag for utviklingen av rytmisk musikk på norsk.
Musikkteknologi er det rytmiske musikkfelteltets alfa og omega. Fra det øyeblikket en første gang griper en mikrofon eller plugger inn en gitar, handler det om teknologisk mestring for å skape sin egen lyd. Den rytmiske musikken er drevet frem av en særlig nese for lyd, og er derfor lydkunst i sitt vesen. Lyden, eller det særegne lydbildet utvikles i studio eller på øverommet, tuftet på musikalske ideer og ambisjoner. Utviklingen av den rytmiske musikken henger derfor nøye sammen med den teknologiske utviklingen, og aller helst de teknologiske muligheter som ikke alle andre kan kjøpe til sin egen datamaskin.
Ekstra gledelig er derfor det at meldingen har tatt på alvoret behovet for utviklingsarbeid innen musikkteknologi og tillagt NOTAM – norsk senter for teknologi i musikk og kunst – en viktig rolle i dette arbeidet. NOTAM er en halvhemmelig suksesshistorie i norsk musikkliv og har så lenge senteret har eksistert vist at det kan levere innen musikkteknologien både i det praktiske, teoretiske og ved å utvikle ny programvare. Institusjonen har tross år med begrensede tilskudd maktet kunststykket å sette landet på det internasjonale musikkteknologikartet og samtidig hjulpet frem flere sterke prosjekter innen feltet her til lands.
Og nøkkelen til suksessen ligger i at prosjektene er utviklet takket være ideer fra de som spiller og skaper musikk og ikke fra teknokrater eller byråkrater. Enn så teoretisk det kan høres ut, er NOTAM et praktisk verktøy for musikere uansett genre, tett på ideene og lyden som kan gi både den rytmiske og urytmiske musikken det kvalitative løftet som Kulturdepartementet har satt som målsetting for stortingsmeldingen. Eller som det er formulert i Samspill: Formålet med meldingen er en satsing som er framtidsrettet, og som sikrer gode vilkår for utøvere og for arrangører og sikrer et mangfoldig tilbud av rytmisk musikk med høy kvalitet til flest mulig.
Verken mer eller mindre. Samspill, målteft og litt himmel å strekke seg etter.
Glenn Erik Haugland er komponist og styreleder i NOTAM, som er et produksjonssted for nyskapende arbeid med lyd - i komposisjon, forskning, utdanning og formidling.
 |
|||
|
Relaterte bedrifter: |
|
||
|
|||
NOTAM - Norsk Nettverk for Teknologi, Akustikk og Musikk (Kurs; Profesjonelle organisasjoner; Studio\Lyd) |  | ||
| |||
|
|||
|
Relaterte personer: |
|
||
|
|||
Glenn Erik Haugland, Komponist | | ||
| |||
|
|||
|
Relaterte artikler: |
|
||
|
|||
| |||
| |||
| |||
| |||
| |||
| |||
| |||
| |||
| |||
| |||
| |||
| |||
| |||
| |||
| |||
| |||
| |||
| |||
12.06.2006 Natasha Barrett om "...fetters..." og elektroakustisk musikk | | ||
| |||
| |||
| |||
| |||
| |||
| |||
| |||
| |||
| |||
17.10.2008 NOTAMs bevilgning økes med en million kroner i 2009 | | ||
| |||
| |||
| |||
| |||
| |||
16.06.2008 Integra - et prosjekt for komponister, utøvere og bruk av sanntidsmusikkteknologi | | ||
| |||
MIC Norsk musikkinformasjon
Postboks 2674 Solli
0203 Oslo
Tel: 2327 6300
Fax: 2327 6301
info@mic.no