Av Carl Kristian Johansen og Tellef Øgrim
Peter Sunde, Fredrik Neij, Gottfrid Svartholm Warg og Carl Lundstrøm ble alle dømt i Stockholms tingsrätt i dag. Det har allerede gjort klart at de dømte vil anke saken og at fildelingstjenesten The Pirate Bay (TPB) vil fortsette i sin nåværende form.
De fire er dømt for å ha tilgjengeliggjort opphavsrettsbeskyttet materiale gjennom TPB, i tråd med aktors påstand. De største internasjonale plateselskapene , som Sony, Universal, EMI, Warner, samt de svenske selskapene Playground og Bonnier, står bak søksmålet, sammen med de store amerikanske filmselskapene.
Pär Nygårds er næringspolitisk ekspert i IT och Telekomforetagen, som er den svenske ekvivalenten til IKT Norge. Nygårds mener det er vanskelig å si hva slags konsekvenser dommen vil få i Sverige nå, og mener dette først og fremst handler om de fire som står på tiltalebenken.
- Jeg tror ikke The Pirate Bay kommer til å stenges ned. Om det så blir at man ikke kan virke fra Sverige så flytter man bare virksomheten til andre land i større utstrekning enn man har gjort til nå, sier han til Ballade.
Nygårds mener at implementeringen av EU-direktivet IPRED i svensk og finsk lov, som har hatt dokumentert reduksjon på trafikken til ulovlige fildelingstjenester, har en større avskrekkende effekt enn dommen mot TPB.
Framgansmåten er konserverende
Nygårds sier at det viktigste for bransjen er utbygging av lovlige alternativer, og at den illegale fildelingen er et signal på at det legale markedet ikke dekker det behovet som finnes. Han sier samtidig at søksmål av denne typen og mot Internettleverandører (ISPer - Internet Service Providers) for å stenge forbrukerens tilgang til sider som TPB, ikke er veien å gå.
- Det støtter eldre forretningsmodeller og strukturer som blant annet innebærer salg av fysiske produkter, sier Nygårds, som allikevel har stor forståelse for bransjens behov for å beskytte sine rettigheter og investeringer.
Det er hvordan man skal gjøre det som er det store spørsmålet, mener Nygårds, som trekker fram revidering av opphavsrett som et sentralt punkt. En opprettholdelse av selvbestemmelsen om et verk skal mangfoldiggjøres og spres eller ikke, krever overvåkning.
- Skal man drive gjennom at man alltid skal ha kontroll på Internett kreves en ganske omfattende overvåking, og da kan andre verdier komme i klem. Internetts struktur som et åpent, desentralisert sted der man kan røre seg fritt er enormt viktige egenskaper, og dette er det viktig å verne om i den videre utviklingen i reguleringen av Internett.
- Det er viktig å finne en balanse mellom den personlige integriteten og opphavsretten, sier Nygårds, som mener myndighetene har et ansvar for ta helhetlige grep.
Kryptering vil ikke hjelpe
Torgeir Waterhouse i IKT-Norge, mener at selv om TPB skulle forsvinne vil ikke fildelingen forsvinne.
- Vi ville få en forbigående nedgang i fildelingen, som ville ta seg opp igjen når folk for andre vaner, det vil si at de finner det samme innholdet via andre enn TPB.
Denne saken og øvrig overvåkning av nettbrukere vil først og fremst føre til at flere gjør seg anonyme. Det vil ikke minst si at flere nedlastninger krypteres.
IFPI kjemper for tiltak som gjør at de som ikke er spesielt datakyndige slutter å fildele, men Waterhouse peker på at det bare er et tidsspørsmål før ikke-datakyndige finner det like enkelt å skjule seg som de i dag finner selve fildelingen.
Bedre økonomi for lovlige tjenester?
Dommen mot TPB vil ikke avskaffe piratkopiering, men kan i følge førstelektor Terje Gaustad ved Handelshøyskolen BI, føre til at flere tenker seg om før de laster ned piratkopiert innhold. Han spår også at en nedgang i fildelingen kan gi bedre økonomi i lovlige nettbutikker.
- Hvis det endelige utfallet blir slik som denne første dommen vil det ikke lenger bli mulig å gjemme seg bak tekniske finurligheter.
I følge Gaustad er det nemlig ingen tvil om at virksomheter som TPB ødelegger for musikkbransjen. Argumentet om at nettstedet ikke distribuerer musikk, men bare gjør det mulig å finne den, er i følge ham et argument som ikke holder. Han finner det naturlig at dommen støtter argumentasjonen om at TPB krenker retten rettighetshaverne har til å bestemme over distribusjonen av rettighetsbeskyttede verk.
Dersom TPB skulle bli tvunget til å legge ned, eller skulle bli svartelistet av internettleverandørene (ISPene, som Telenor), tror likevel ikke Gaustad at fildelingen vil forsvinne. Grunnen er ikke minst at de såkalte Bit Torrent-filene, som sørger for å finne selve mediafilene hos enkeltbrukerne, i stor grad også ligger andre steder enn hos TPB. Han tror likevel at sanksjoner mot TPB vil få positiv effekt for musikkbransjen.
- Det har vært vanskelig å etablere lovlige alternativer til lett tilgjengelige tjenester som dessuten gir bort innholdet gratis. Hvis det blir litt vanskeligere å finne gratis musikk, og den moralske kostnaden øker, vil flere trolig tenke seg om. Hvis dette blir utfallet og det kommer tilsvarende dommer, vil det gi de lovlige tjenestene konkurransefortrinn.
I følge Gaustad vil dommen ikke minst gjøre ISPenes sak dårligere (musikkbransjen vil at internettleverandørene skal svarteliste ulovlige tjenester slik at abonnentene ikke kan bruke dem, red.anm).
Han tror likevel ikke at ISPene selv vil sperre for tilgangen til TPB etter denne første dommen. Til det er interessen for denne og lignende tjenester, og den etterspørselen dette skaper etter mer båndbredde, for stor.
Til gjengjeld kan reduksjon i gratis-delingen føre til at det blir bedre økonomi i lovlige tjenester.
Representanter for Telenor, som lager nettbutikk sammen med Platekompaniet, sa forleden at det ikke finnes penger å tjene på å selge musikkfiler dersom man ikke bruker denne omsetningen for å drive salg av mp3-spillere, telefoner eller mobilabonnementer.
Uansett hva som skjer understreker Gaustad at piratkopieringen ikke kommer til å forsvinne. Hvor langt ned fra platebransjens beregning av dagens fildelingsnivå, som i følge IFPI er på en milliard delte filer per år i Norge, man må for å nå en slags tålegrense har han ikke tall på. Gaustad sier dessuten at han ikke har noen grunn til å tvile på dette anslaget fra platebransjen.
MIC Norsk musikkinformasjon
Postboks 2674 Solli
0203 Oslo
Tel: 2327 6300
Fax: 2327 6301
info@mic.no
