I juli 2008 gikk komponisten Antonio Bibalo bort i en alder av 86 år. Fra sitt idylliske hus ved Larvik hadde han i en årrekke sendt sine verker ut til operascener og konsertarenaer i hele Europa. Boligen på Gon var først en beskjeden hytte han fikk oppført i 1958. Gjennom årene fikk huset flere tilbygg ettersom økonomien tillot det, blant annet atelier til både ham selv og hans kone, billedkunstneren Grete Lis Bibalo.
Et langt virke som komponist etterlater mange dokumenter: Skisser, manuskripter, renskrevne transparenter til bruk i utgivelser, trykte noter av egne verk og av andre komponister, presseklipp, fagtidsskrifter, programmer, plakater, opptak og ikke minst brev. Å rydde opp etter et så omfattende livsverk kan være en stor jobb, og ikke sjelden ber pårørende om assistanse. Komposisjonsarbeid foregår ofte i mange runder og det kan være vanskelig å avgjøre om et manuskript representerer siste versjon av et verk eller ikke. Det kan være vanskelig å avgjøre hvilke brev som er interessante for offentligheten og hvilke som er for private.
En helg i mai var MIC invitert ned til en gjennomgang av Bibalos papirer. Utenfor hans atelier står en kraftig stjernekikkert. Han var en aktiv astronom ved siden av å komponere. Man føler ærefrykt når man befinner seg i mesterens hule. I skuffer og hyller finner man verk man aldri har hørt om, verk han ikke har fullført, skisser og ideer. Man finner ulike utkast til librettoer (operatekst) og programmer fra oppsetninger av operaene ”Fräulein Julie” og ”Glassmenageriet” i Tyskland og Italia, samt en kolossal plakat fra en oppsetning i Marseille. Blant brevene finner man alt fra familiebrev og korrespondanse med helsevesenet til brev fra Simon Rattle og Kjell Bækkelund. Det kan være brev av stor fremføringsmessig interesse. Det kan være en gymnaselev som ber om hjelp til en oppgave. Det kan være julehilsener fra fremstående musikere som er blitt venner etter musikalsk samarbeid. Fra operasangeren Louis Gentlie, tittelrolleinnehaveren i operaen ”Macbeth”, finner man egenkomponerte tegneseriestriper i tillegg til varme brev.
Alt må tas vare på. Det historiske materialet skal til Nasjonalbiblioteket for trygg oppbevaring i magasinene. For MICs del er det mest spørsmål om å finne verk som ikke er utgitt og som kanskje skal formidles. Vi finner ukjente verk fra 1950-tallet, som mesteren har latt ligge. Et stort orkesterverk fra 1980-tallet har han av en eller annen grunn ikke har fullført. Et par tangoer fra hans senere år, et korverk som er urfremført, men ikke utgitt og datautskrifter av både nye og tidligere verk.
Det er et tidkrevende og intenst arbeid, hvor man har stor glede av å ha en ektefelle med god hukommelse tilstede. Hun ser rask hvem som skjuler seg bak en signatur i form av bare et fornavn på et brev. Hun ser raskt hvilken oppsetning av”Glassmenageriet” det er snakk om når man finner et program eller et brev. Og hun kan forklare at noe av den grafiske designen man finner er Bibalos egne utkast til platecover, og at det man kanskje tror er en skisse til et elektronisk verk faktisk er stjernekart og astronomiske utregninger.
Vi forlater Larvik med bilen fylt av skatter - og et enda større bilde av en stor komponist.
