I den internasjonale verda ryktast nordmenn å vere trauste, stive og inneslutta. Er dette berre ein eldgamal stereotypi, eller finnast det sanning i rykta?
Om ein vender nasa mot musikken, er det mykje som tyder på at den typiske nordmannen er over gjennomsnittet oppteken av trygge og stabile rammer. Dette er i alle høve noko norske komponistar har vorte kritisert for tidlegare. Edvard Grieg vart til dømes kritisert for manglande evne til å skrive verk i stort format. Om ein ser vekk i frå A-moll konserten og eit par andre verk, var Grieg meir oppteken av å skrive små pianostykke, noko som gav han tilnamnet ”Nordens Chopin”. Dette er også eit namn enkelte meiner Grieg sin musikk ikkje lev opp til, grunna mangel på eksperimentering.
Med både tradisjon og kommersialitet teke i betraktning; er det til dømes mogleg å trekke fram fellestrekk i musikksmaken til i underkant av 5 millionar nordmenn? Kva er typisk norsk? Kven og kva er norske publikumarar, komponistar og utøvarar? Dette freistar gitarist Knut Schreiner og komponist Jørgen Karlstrøm å belyse i musikkforum på Litteraturhuset 5. oktober kl 19.00.
Normdannande verk og ”den norsk trudelutten”
Karlstrøm vi særskilt ta opp tema som ”den norske trudelutten”, normdannande men mislukka verk, og omfamninga av det provinsielle. Her fokuserer han på norske komponistar og deira evne til eksperimentering og nyskaping.
Norsk smak?
Om Jørgen Karlstrøm tek seg av den kunstmusikalske delen av diskusjonen på Litteraturhuset, vil Knut Schreiner ta seg av den rytmiske. Schreiner har ei mangeårig karriere bak seg som gitarist i til dømes Kåre and the Cavemen, Euroboys og Turboneger. Med rockekulturen kjem også fankulturen, og få norske band kan vel seiast å ha hatt ein så markant fanklubb som ”Turbojugend”. Dette tek oss attende til den norske smaken, om ein i det heile kan hevde at noko sånt finnast.
Kosen skal med
Noko som imidlertid er sikkert, er at dei aller fleste av oss har eit personleg forhold til musikk, eit forhold vi ikkje er redde for å utdjupe. Om ein ser vekk i frå politikk og religion, er det faktisk få tema som kan starte like oppheita diskusjonar som musikk. Musikkpraten er sjølvsagt sterkt prega av subjektive vurderingar, men dette hindrar oss ikkje i å dra fram kraftuttrykk for å beskrive kor bra eller dårleg vi tykkjer noko er. På sporet av den norske smaken, vil Schreiner også belyse tema som ”den norske kosen”, distriktspolitikk, og elite og folkelighet. Heng denne folkelige tendensen saman med det Karlstrøm omtalar som provinsielle haldningar?
Lyden av norsk musikk
Om ein skal komme på sporet av den norske smaken, må ein også komme på sporet av den norske sounden. Gjennom historia finnast det fleire døme på lyd som har blitt omtala som ”typisk norsk”. Av desse kan ein vise til eit breitt utval sjangrar, frå dei gamle slåttetradisjonane, til Edvard Grieg og nasjonalromantikken, eller til plateselskapet ECM som sette den kjølige, norske jazzen på verdskartet. Likevel verkar det noko generaliserande å trekkje all norsk musikk under same kam. Dette er Jørgen Karlstrøm einig i, men han hevdar også at norsk musikk er prega av gjensidig påverknad.
- Det er nok ikkje eintydig mulig å beskrive lyden av norsk musikk i dag. Feltet er så samansett og fragmentert, og ting er ikkje direkte samanliknbare. Folk kjem frå vidt forskjellege bakgrunnar, med forskjellege tradisjonar. Miljøet er likevel lite, så ein blir jo påverka av kvarandre. Det finnast nok fellestrekk, men det er vanskeleg å finne ei eintydig beskriving.
Musikkforum er Norsk Komponistforening og NOPAs felles faglige forum. Arrangementet begynner kl. 19, og det er gratis adgang.
Relaterte bedrifter: |
|||
Norsk Komponistforening (Foreninger; Profesjonelle organisasjoner\Komponister) | |||
NOPA - Norsk forening for, komponister og tekstforfattere (Foreninger; Profesjonelle organisasjoner\Komponister) | |||
Relaterte personer: |
|||
Jørgen Karlstrøm, Komponist | |||
Relaterte artikler: |
|||
MIC Norsk musikkinformasjon
Postboks 2674 Solli
0203 Oslo
Tel: 2327 6300
Fax: 2327 6301
info@mic.no