Digital kulturøkonomi eller politistat - et vanskelig valg?

http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2010102610121339129320

INNLEGG: Eneretten er ikke en uforanderlig naturlov, skriver Thomas Gramstad, leder i Elektronisk Forpost Norge.

EFN har avslørt og kritisert [1] et hemmelig notat [2] fra rettighetshaverne i Dele - ikke stjele-kampanjen rettet til Kulturdepartementet.

I dette innlegget vil jeg ta for meg premissene og virkelighetsoppfatningen som legges frem i det retthaverske notatet, og foreslå et alternativ.

Innimellom de juridiske utlegningene i notatet antydes begrunnelser for hvorfor disse rettighetshaverne ønsker og skal få all denne makten og kontrollen de ber om. Sitat fra side 3: "Belønningshensynet - den som skaper noe skal også høste fruktene av det, og insentivhensynet - opphavsretten er et insentiv til kulturell produksjon og distribusjon."


Feil premisser
Her legges det til grunn at belønning/inntjening kun er mulig ved å opprettholde en kontrollert knapphet på eksemplarer. Dette premisset er beviselig feil [3]. Sitatet viser at temaet ikke er belønning eller opphavsrett, men derimot krampaktige forsøk å bevare en gammel og døende forretningmodell. Knapphetsmodellen er døende fordi dens teknologiske og sosiale forutsetninger har blitt opphevet, og det skal vi være glade for [5]. De nye og fremvoksende modellene basert på kulturdeling og global flyt av overtallige kopier utgjør og muliggjør gigantiske kulturelle, sosiale og politiske fremskritt. De nye markedene og nisjene som oppstår og blir levedyktige som følge av ny teknologi og nye muligheter gir større kunstnerisk frihet og kontroll for skaperne over selve verket [4] og over valg av inntjeningsmodell, men forutsetter og medfører at man slipper kontrollen over kopiene som den globale kopimaskinen Internett håndterer distribusjonen av.

Sagt på en annen måte: De som står bak notatet prøver å utøve kontroll på feil sted. Man kan ikke kontrollere kopiene, og alle forsøk på det er ikke bare økonomisk ufornuftige (forsøkene koster mye på alle måter, er lite effektive, og de som ikke vil ha plater vil ikke begynne å kjøpe dem igjen), men vil i tillegg lede mot en alt-overvåkende og -kontrollerende politistat. Det man derimot kan kontrollere (eller oppnå), er å få betalt for offentlig bruk og spredning, etterhvert som systemene for dette kommer på plass [6], og det er der kreftene må settes inn.


Knapphet og kontroll-paradigmet
Det retthaverske notatet gir selv en god illustrasjon av hvor foreldet Knapphet & Kontroll-paradigmet er: Forfatterne av notatet ser seg nødt til å streve med å sette likhetstegn mellom eiendomsrett og opphavsrett (side 3), enda det er lett for selv en lekmann (lekperson) å se at det dreier seg om to vidt forskjellige rettsområder med forskjellige rettsobjekter og forskjellige rettsregler [7]. For eksempel, dersom aksjonen mener dette likhetstegnet alvorlig, så må den arbeide for å avskaffe prinsippet om opphavsrettens vernetid -- det begrensede tidsrom som (i Norge: kun de økonomiske) opphavsrettighetene gjelder for. Det er jo ingen grenser for hvor lenge et objekt kan eies, og tilsvarende må da vernetiden gjøres uendelig lang, dvs. fjernes som rettsprinsipp.

Likedan må aksjonen arbeide for å gjøre de ideelle rettighetene fraskrivbare/overførbare, i likhet med annen eiendom. I tillegg må aksjonen godta begrensningene som gjelder for fysisk eiendom, bestemt i andre lover, samt lovbestemte muligheter for ekspropriasjon osv. Men selvfølgelig kommer ikke noe av dette til å skje, fordi Dele-ikke stjele-kampanjen ønsker ikke egentlig å gjøre opphavsrett identisk med eiendomsrett - det er bare dels et retorisk grep man tyr til overfor politikere eller i media fordi "eiendom" synes mer konkret og lettere å forsvare, og dels det at bordet (dvs. Knapphet & Kontroll-paradigmet) fanger.

Det er en stor mental og praktisk endring. Tidligere var kontroll veien til penger. Kontroll over distribusjonsapparatet og kontroll over eksemplarene (og over artistene og presentasjonen av dem og innspillingene). Distribusjonsapparatet blir nå til en global kopimaskin som ingen enkeltaktør kan kontrollere, de faste og solide eksemplarene blir til frittflytende og nærmest selvreplikerende virale kopier, og artistene kan heller ikke kontrolleres lenger fordi de nå får flere og flere alternativer og aktører å velge mellom mht. distribusjon, samarbeid og arbeidsfordeling. Det å gi slipp på kontrollen (over kopier) blir veien til penger [8].

Kopikontroll betyr innelåsing, isolasjon, usynlighet og tap av inntektsmuligheter.

Dessverre ser det ut til at noen er mer opptatt av kontroll enn av å tjene penger.


"En annen verden er mulig"
Eneretten er ikke en uforanderlig naturlov.

Den er et rettsprinsipp som utvikler og endrer seg i takt med samfunnet, kulturen og teknologien rundt seg, og den kan dermed utformes på ulike måter. Det er ikke slik at det kun finnes én måte å utforme eneretten på, og at ved det minste lille avvik fra denne, så ramler hele eneretten sammen som et korthus. Målet for en rimelig og fremskrittsvennlig justering av eneretten i dagens verden er å legge til rette for å tillate (liberalisere) fri ikke-kommersiell kopiering i uendret form av alle offentlig publiserte verk i den offentlige sfære, globalt.

Tilretteleggingen kan bestå i en kombinasjon med enten ordninger for kompensasjon (markedsløsning eller offentlig finansiert eller kombinasjon avhengig av politisk ståsted og valg), eller tilrettelegging for salg av ekstra rettigheter eller tjenester med verktøy som CCPlus [9], og gjerne gjennom globalt tilgjengelige verksregistre som OSCRI [10] og gjerne med et system for valg av økonomiske betingelser, slik som i Genero [11]. Alle disse tilretteleggingsmåtene kan kombineres med hverandre. Slik tilrettelegging vil også innebære stadig bedre mekanismer for søkbarhet/finnbarhet, f.eks. basert på nye metoder som semantisk web [12] basert på stadig bedre utnyttelse av metadata.

Norge er et ledende land på semantisk web-teknologi bl.a. gjennom Sublima [13], og Genero har på sin side nylig fått midler [14] fra Fornyingsdepartementets Nettskap 2.0. En aktiv digital kulturpolitikk [15] kan bidra til at byggesteinene i den digitale kulturøkonomien blir lagt raskere og at overgangsproblemene for norske kunstnere og opphavspersoner blir mindre eller blir løst raskere.

Om 10-20 år må de som idag er opptatt med å forfatte hemmelige notater om knapphetsfundamentalistiske policy-regler og andre kontrollfantasier forklare sine barn hvorfor de heller ville bygge en politistat enn en digital kulturøkonomi.


NOTER & KILDEHENVISNINGER

[1] http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt

[2] http://efn.no/notatfrarettighetshavere-versjon3.pdf

[3] se f.eks.
http://kunnskapsallmenning.no/mic/cc07.html
http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2010092111090449223163
http://efn.no/verk-finansiering.html

[4] I originalversjon. Hvis mange bruker frie lisenser som
tillater bearbeidelser/avledete verk, så vil man også få
friheten til å bruke råmateriale fra en stadig økende
allmenning av frie verk.

[5]
http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2010092111090449223163
http://www.endofcontrol.com/
http://www.slideshare.net/gleonhard/the-end-of-control-and-the-future-of-content-futurist-gerd-leonhard-authorsgoogle-san-francisco

[6] Noen eksempler finnes her:
http://fribit.no/prosjekter/genero/
http://oscri.org/
http://kunnskapsallmenning.no/ikts/cc21.html
http://www.magnatune.com/

[7]
http://www.liberaleren.no/2004/07/27/opphavsrett-og-eiendomsrett-to-vidt-forskjellige-ting-2/

[8]
http://kunnskapsallmenning.no/cory/gidetbort.txt
http://www.bokogbibliotek.no/index.php?option=com_content&task=view&id=102&Itemid=28
http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2010092111090449223163

[9]
http://wiki.creativecommons.org/images/c/cb/Ccplus-general.pdf
http://wiki.creativecommons.org/CCPlus

[10] http://oscri.org/

[11] http://fribit.no/prosjekter/genero/

[12] http://no.wikipedia.org/wiki/Semantisk_web

[13]
http://www.slideshare.net/Oddrun/semantisk-web-og-sublima
http://www.abm-utvikling.no/bibliotek/digitale-tjenester/prosjekter/emneportalverktoy/emneportalverktoyet.html

[14] http://fribit.no/2010/06/24/fribits-prosjekter-far-287-000-kroner-i-stotte/

[15] http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2008092212490835696040
 

Relaterte bedrifter:
EFN - Elektronisk Forpost Norge (Bibliotek/arkiv\Organisasjoner; Profesjonelle organisasjoner\Rettigheter; Kurs; Foreninger)
Relaterte personer:
Thomas Gramstad, Leder
Relaterte artikler:
19.10.2010 Hemmelig "retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet
27.10.2010 - Kunstnarar må sikrast vederlag
Relaterte tema:
Fildeling