Brak i Bergen, landets første regionale kompetansesenter for rytmisk musikk, fyller 15 år i år. Jubileet markeres på by:Larm.
Ikke 1,5 millioner til rock
Oppstarten til Brak var preget av en blanding av underlige kommunale vedtak og stå-på-vilje fra en gjeng nyutdannede kulturbyråkrater.
- Det var en god gammel rock n’roll swindle, som snytt ut av nesen på Malcolm McLaren, sier Pål Fidjestøl.
Han jobber var BRAKs første daglige leder, og jobber nå for Sparebankstiftinga i Sogn og Fjordane, etter blant annet å ha sittet i sjefsstolen i Kongsberg Jazzfestival i mellomtiden.
- Vi skrev noen gode søknader, og fikk veldig god politisk drahjelp av et vedtak i Bergen kommune. Først vedtok de at det rytmiske miljøet skulle få 1,5 millioner kroner, men Høyre la inn et «ikke» helt til slutt i prosessen. Bergen var dermed den eneste byen som hadde et vedtak på hvor mye penger rocken ikke skulle få, sier Fidjestøl.
Kulturbyrådet rettet opp sin lille «fadese», som Fidjestøl kaller det, og gav prosjektmidler til Brak til Kulturbyåret i 1997. Brak skrev deretter en handlingsplan for rytmisk musikk «som ble velsignet og vedtatt» av Bergen kommune.
Les også: Buzz rundt Bergen
Fra hobby til gründer
Siden har ballen rullet. Fidjestøl mener at by:Larm i Bergen i 2000 var Braks første store seier, en seier han tilskriver by:Larm-general Erlend Mogård-Larsen. På veien har Brak også blitt trukket fram som en mal for organisatoriske framstøt på det rytmiske feltet. Men rammene har endret seg kraftig siden den gangen.
Dagens leder av Brak, Jørgen Skauge, mener det skyldes politiske føringer og at andre organisasjoner har kommet på banen.
- Det har kommet mer midler inn i støtteordningene. Man har også skiftet syn på tilskudd, støtte og investering. Vi mener at en er gründer når man starter band og plateselskap. På 90-tallet ble det mer sett som en hobby, noe man drev med på deltid.
- I dag har man en mengde kompetansesentre og kompetansenettverk rundt om i landet – har dette feltet vokst seg for stort, eller fyller de et reelt behov?
- Jeg er ikke i tvil om at kompetansesentrene fyller et behov. Miljøene vokser, og trenger administrativ hjelp. Nettverkene er nye konstruksjoner og har ikke funnet formen. De skal evalueres i år, og må finne sin posisjon. Men sentrene er av og for miljøet. Når man ikke er det, ryker man ut, sier Skauge som understreker at Brak har økt medlemsmassen fra 340 til 850 medlemmer siden 2010.
Les også: Vil vrake VRAK
- Profesjonalisering trenger forvaltning
Fidjestøl har også sittet som styreleder i Østafjelske kompetansesenter for rytmisk musikk (ØKS) som har kontorer i Drammen. Lærdommen derfra er at det er produktivitet og resultater som legitimerer organisasjonen.
- Det var mye vidløftige ideer i et tre til fem års perspektiv. Jeg prøvde å dra det ned og mente at har vi ikke resultater i inneværende måned, har vi et legitimitetsproblem, sier Fidjestøl om ØKS. I Brak-perioden jobbet han mye for at miljøet skulle framstå med en samlet røst, ta problemene på kammerset og jobbe med bredt gehør internt, slik at det ble etablert en felles plattform miljøet kunne stå på.
Følg Ballade på Facebook
Men skal man profesjonalisere norsk musikkindustri, må man ha noen forvaltningsledd, mener Fidjestøl. Han er er usikker på om Brak-modellen er universell.
- Det er meget mulig at det er lokale behov og forhold som skal bestemmer hvordan man skal organisere seg. Noen steder er det behovet for øvingsrom som er viktigst, men det er ikke nødvendigvis øvingsrom som er halleluja nå lenger. Brorparten av artistene som vokser fram nå kommer rett fra gutterommene, som LidoLido som spiller inn rett på laptop. Øvingsrom gav resultater på 90-tallet, men det er to tiår siden, sier Fidjestøl.
Andre ting som teller
Skauge ser også at det kommer fler artister fra «gutterommene», men tror kompetansesentre a la Brak er veien å gå også fra 2012 og framover.
- Nå er de ikke lenger hvordan få kontrakt med plateselskap som er det viktigste, men hvordan komme seg på Spotify, hvordan registrere seg i TONO, hvordan skaffe spillejobber, hvordan søke støtte til spillejobber.
Blitt mer voksen
Det er også en større oppmerksomhet om jus og rådgivning enn det var tidligere, merker Skauge.
- Nå handler det om publishing, sync, lisensiering, merchandise, management og bookinger, og vi har flere kontrakter til gjennomsyn per uke hele året. Vi sitter som uavhengig partner på disse områdene og det er viktig med rådgivning fra noen utenfor.
- Folk er mer bevisst på organisasjonsformer, og vi lager kurs på disse områdene. Man har blitt mye mer voksne i løpet at de siste 15 årene, det kan man trygt si, sier Skauge.
Musikkinvesteringsfondet Buzz i Bergen lanserer sine seks første investeringsobjekter under by:Larm. Braks by:Larm-program finnes på denne linken.
 |
|||
|
Relaterte bedrifter: |
|
||
|
|||
BRAK (Bergens Rockaktører) (Amatørorganisasjoner\Paraply) |  | ||
| |||
|
|||
|
Relaterte personer: |
|
||
|
|||
Jørgen Skauge, Daglig leder | | ||
| |||
|
|||
|
Relaterte begivenheter: |
|
||
|
|||
| |||
| |||
|
|||
|
Relaterte artikler: |
|
||
|
|||
| |||
| |||
| |||
| |||
| |||
| |||
| |||
| |||
| |||
| |||
| |||
| |||
| |||
| |||
| |||
| |||
| |||
| |||
| |||
| |||
MIC Norsk musikkinformasjon
Postboks 2674 Solli
0203 Oslo
Tel: 2327 6300
Fax: 2327 6301
info@mic.no