Foto: Maren Ørstavik
Mørk klaverdramatikk
Publisert: 10/05/2012 av Maren Ørstavik
http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2012100410520834648203
Et svensk hammerklaver fått sin egen rolle i den erotiske barokkomedien «Disputten» på Nationaltheatret.
Det er føste halvdel av 1700-tallet, tjukkeste barokken, fransk adel, og en forsøksglad fyrste som driver eksperimenterer på isolerte ungdommer: Hvem er lettest tilbøyelig til å begå utroskap, menn eller kvinner?
En grusom, erotisk, barokkomedie, heter det om «Disputten», og hva er vel barokken uten sin klavermusikk? Som forsøksfyrstens høyre hånd sitter pianist Trond Akerø-Kleven ved et hammerklaver og spiller Bach-preludier og Corelli-andanter etter fyrstens innfall og ønsker.
– Verken musikken eller rollen finnes egentlig i manuset. Men regissøren har integrert musikken som en slags rolle, sier Akerø-Kleven.
Les også: Revolusjon i ringen
Historisk ukorrekt
For den tidligmusikk-interesserte leser vil det være opplagt at et hammerklaver egentlig ikke hører hjemme i barokken.
De første hammerklaverene, med sine filtkledde hammere som kunne slå både sterkt og svakt på strengene, så riktignok dagens lys allerede på begynnelsen av 1700-tallet. Men instrumentet ble ikke tatt ordentlig i bruk før flere tiår senere, og da gjerne av mer moderne, klassisistiske komponister.
Da Johann Sebastian Bach ble forevist et eksemplar på 1730-tallet, skal han ha rynket på nesen over den svake og myke diskanten. Han, og andre barokkomponister, foretrakk lenge de eldre klaverene, med en skarpere knipsemekanisme i stedet for hammermekanismen.
Følg Ballade på Facebook
Musikalsk regissør
Per Christian Revholt, musikalsk leder ved Nationaltheatret, forklarer:
– Skulle vi vært historisk korrekte burde vi hatt cembalo eller clavichord, sier han.
– At vi valgte hammerklaveret har med lyden å gjøre. Det er veldig spinkle klanger i de eldre barokkinstrumentene, så vi landet på et hammerklaver. Det gir en viktig historisk koloritt, samtidig som det klinger ordentlig ut.
Musikken er valgt ut av pianist Akerø-Kleven og regissøren, greske Yannis Houvardas. Revholt forteller at regissøren er kjent for å være svært opptatt av musikalske elementer.
– Houvardas regisserte Euripides’ «Bakkantinnene» hos oss i 2004, og fikk blant annet Christian Skolmen til å lære seg å spille og synge en sang fra Schuberts "Winterreise", sier han.
Følge Ballade på Twitter
Opp av graven
Klaveret er bygget av Odd Aanstad og leid inn fra Arvika i Sverie for anledningen. Akerø-Kleven synes det er interessant å sitte med instrumentet på scenen i stedet for i orkestergraven.
– Jeg er jobber mye som pianist i musikkteater, men dette er en veldig annen form for teatermusikk. Jeg har alltid sittet i orkestergraven og drevet med mitt, men nå er jeg plutselig veldig synlig, sier han.
– Hvilken betydning synes du det har for stykket at det er med et historisk instrument, og at musikken er av Bach og Corelli?
– Det gir en veldig høytidelig og verdig setting som gir en følelse av det miljøet fyrsten er i. Samtidig er det en fortvilet kontrast til de forsøkene ungdommene utsettes for.
– Og hvordan går det med rollen din til slutt?
– Hehe, jeg overlever i hvert fall, det er ingen som skyter pianisten! Forsøksobjektene er det mer uvisst med. Jeg får avrunde med å spille et ordentlig stykke for fyrsten. Så går lyset. Så hvem vet?
«Disputten» (1744) av Pierre de Marivaux har premiere på Nationatheatret torsdag 11. oktober 2012.
 |
|||
|
Relaterte bedrifter: |
|
||
|
|||
Nationaltheatret (Konsertsteder\Teater) |  | ||
| |||
|
|||
|
Relaterte personer: |
|
||
|
|||
Trond Akerø-Kleven, Pianist, Komponist | | ||
| |||
|
|||
|
Relaterte artikler: |
|
||
|
|||
| |||
| |||
| |||
| |||
| |||
| |||
| |||
| |||
| |||
| |||
| |||
| |||
| |||
| |||
| |||
| |||
MIC Norsk musikkinformasjon
Postboks 2674 Solli
0203 Oslo
Tel: 2327 6300
Fax: 2327 6301
info@mic.no