Jeg er åpen for gode forslag for hvordan vi kan leve godt med ny teknologi i framtida, og jeg håper det er en diskusjon vi kan gå åpent inn i uten å presentere karikaturer av hverandre. Det er flott at du ikke ser på deg selv som Luditt, men det fører til at jeg får noen spørsmål.

Hvordan ser du for deg å i praksis forhindre fildeling uten å skape et gjennomkontrollert internett a la Kina? Jeg mener det er teknologisk umulig, og jeg mener Kina absolutt ikke er veien å gå. (og det her du koblinga til ytringsfrihet, skal du hindre fildeling, må du faktisk kontrollere all (eller i det minste en stor andel av all) datatrafikk)

Det er for meg kanskje hovedpoenget, og jeg har ikke registrert noe godt svar på det.

Jeg ser du refererer til lovverket, men spørsmålet her er ikke hva loven ER, men heller hva vi synes den burde være - det er DET som er politikk.

Forøvrig kan man også trekke inn mer overordnede og prinsipielle spørsmål. Hvorfor skal man ha forrentingsmodeller som hindrer kulturtilgangen for millioner av mennesker når distribusjon og kopiering har fått en kostnad=0?

Jeg mener bransjen er på villspor når den presser gjennom strengere og strengere lovverk, saksøker fjortenåringer som fildeler til skrekk og eksempel, krever ekstrapenger for opplesing av digitale bøker til blinde(!), utvider copyrightperioden til 100 år etter artistens død (hvor er logikken i det?) etc.

Fildeling vil ikke bety slutten for musikken, men den vil endre noe av grunnlaget for økonomien. Jeg er helt enig med deg i at man "la artistenes egne organisasjoner være motpart" selv om jeg kunne ønske meg en "medpart", "ved endringer i dette lovverket". Men jeg savner altså en vilje til å innse realitetene som følger med ny teknologi, og en vilje fra "organisasjonene" til å i det hele tatt gå inn i en diskusjon som innebærer andre finansieringsmodeller enn en foreldet salgsmodell.