Kommentar til artikkelen:
Overskrift:*
Kommentaren:*
Enhver står personlig ansvarlig for sine innlegg. Redaksjonen leser ikke innlegg før publisering, men følger debatten løpende. Redaksjonen forbeholder seg retten til å korrekturlese og redigere tekstene, samt å fjerne innlegg vi finner meningsløse og usaklige eller av andre grunner finner upassende. Dette skjer uten forhåndsvarsel, og fullstendig etter skjønnsbaserte vurderinger gjort i redaksjonen.
HTML-kode i kommentarene godtas ikke. Maks. lengde er 2000 tegn. Lengre artikler kan sendes ballade@mic.no
Kommentaren du svarer på:
Debatten kan godt avsluttes
Skrevet 04/17/2009 09:20:06 PM av Torstein Aagaard-Nilsen
Klipper fra en kommentar jeg skrev til en annen artikkel som handler om det samme:
Når man lytter til Jenssens elektroniske univers, er det et til tider et interessant klanglig univers, noe å undre seg over, noe å ta stilling til. I orkesterverket var det ikke noe slikt, kanskje med unntak av et originalt innslag i trombonegruppen, en virkning som fort ble brukt opp.
Da sitter jeg igjen med en følelse av at Biosphere-avbildingen inn i orkesterverdenen ble en blek og ukyndig utgave av hans virkelige univers. Ikke gagner det utviklingen av norsk orkestermusikk og ikke gagner det Jenssens eget prosjekt.
Så hvorfor skal man da gjøre det?
I følge Jenssen selv er ikke musikken ambient i hht Eno´s definisjon. Den skal lyttes til. I såfall må jeg som lytter få noe å forholde meg til, et lydunivers så rikt at jeg skjønner hvorfor symfoniorkesteret må stilles til rådighet.
Kan orkestermediet tilføre Biosphere-musikken en ny dimensjon?
Og så vil jeg beklage nivået på deler av debatten - det var ikke min hensikt!
Med alle gode ønsker for et rikt musikkliv til dere alle!