Det er oppmuntrende å se at fronten mot piratkopiering blir bredere og bredere - at den nå samler musikermiljøet fra pop til samtidsmusikk, og at engasjementet er i ferd med å spre seg til filmfolk, forfattere og andre i pirat-utsatte yrker”.

Etter hvert bør man knytte dette til en større debatt, der man stiller politikere spørsmål om direkte overførbare eksempler: Er politikerne (og databransjen med IKT-Norge i spissen) tilhengere av piratkopiering av også andre produkter der noen har stått for ideene og investeringene, og dermed har lovfestet rett til å bestemme hvordan produktet distribueres? Vil politikere og databransje legalisere kopiering av Microsoft- og Apple-produkter (software og hardware) mot disse bedriftenes vilje, fordi det finnes pirater som ønsker det? Eller hva med norskproduserte dataspill, eller litteratur og andre kulturprodukter skapt av små, driftige og innovative selskaper og forlag, som dermed mister mulighetene til å overleve, på linje med uavhengige plateselskaper? Og hva med TV, vil man slutte å påtale tilfeller der folk nekter å betaler NRK-lisensen fordi de oppfatter registreringen av TV-kjøpet som sensur og overvåking”?

Kort sagt: Er det andre bransjer, yrkesgrupper og institusjoner politikerne er villige til å ofre på populismens alter, eller stopper det ved musikere, komponister, filmskapere og forfattere?